Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGram, Ingebjørg
dc.date.accessioned2015-04-07T09:17:43Z
dc.date.available2015-04-07T09:17:43Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/280975
dc.description.abstractTemaet for oppgaven er rekruttering av voksne til videregående opplæring. Formålet har vært å få økt innsikt i strategier og praksiser blant ulike aktører som er involvert og å identifisere gode praksiser som kan bidra til flere deltar. Oppgaven er en flercasestudie av tre fylker, der fylkeskommune, Nav, studieforbund, nettskole og opplæringskontor representerer aktørene. Studien tar utgangspunkt i teorier knyttet til motivasjon og barrierer og deler de voksne inn i «de motiverte» som aktivt henvender seg for å få informasjon og tilbud, «de interesserte» som sier at de ønsker mer formell utdanning, men ikke deltar, og «de uinteresserte» som ikke ser mer formell utdanning som relevant. Hvilken gruppe man befinner i seg vil ikke være konstant. Endringer (eller forventede endringer) i livssituasjon, ofte i tilknytning til arbeidssituasjon, familie og helse kan føre til nye behov og økt interesse for læring. Funn fra analysen viser blant annet at: Aktørene vektlegger ytre motivasjonsfaktorer, som styrket posisjon på arbeidsmarkedet og høyere lønn. Indre motivasjonsfaktorer som økte ferdigheter, jobbtilfredsstillelse, mer selvtillit og glede ved å lære blir i stor grad underkommunisert. Det kan være én av årsakene til at «de interesserte» som ofte har en sterk posisjon på arbeidsmarkedet, ikke deltar. Aktørenes informasjonsstrategier retter seg i hovedsak mot de motiverte, som vet, eller finner ut, hvor de kan skaffe seg informasjon, og de er som er i kontakt med Nav. For å nå «de interesserte» som ikke like aktivt leter etter informasjon eller tar kontakt, vil målrettet, oppsøkende virksomhet på arbeidsplassene trolig være en bedre egnet strategi. I hvilken grad den voksne kan regne med å finne et faglig relevant og tilrettelagt tilbud varierer mellom de tre fylkene. Momenter som synes å være av betydning er: om aktørene er etterspørsels- eller tilbudsorientert, hvilke(t) fag den voksne ønsker, om fylkeskommunene samarbeider med andre aktører, om den voksne allerede har opparbeidet praksis /trolig kan få læreplass. Statistikkgrunnlaget over voksne i videregående opplæring er utilstrekkelig. Aktørene rapporterer etter ulike systemer, og det skilles ikke mellom voksne som har deltatt i organisert opplæring og privatister. En del av deltakere som melder seg opp til privatisteksamen gjennom fylkeskommunen, men følger undervisning hos en av de øvrige aktørene, inngår trolig i begge statistikkene. Statistikken blir dermed ikke en indikator på i hvilken grad voksenretten innfris av fylkeskommunen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNU
dc.subjectvoksenrettnb_NO
dc.subjectvoksne i videregående opplæringnb_NO
dc.titleNoe som passer for deg! - En casestudie av av ulike aktørers strategier og praksiser for rekruttering av voksne til videregående opplæringnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO
dc.source.pagenumber69nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel