Tilrettelegging for elever med ADHD: En kvalitativ intervjustudie av læreres erfaringer med å tilrettelegge skolehverdagen for elever med ADHD på mellomtrinnet

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er tilrettelegging for elever med ADHD på mellomtrinnet. Hensikten med studien er å bidra til økt forståelse av læreres erfaringer med å legge til rette for elever med ADHD, og på den måten gi ny innsikt i tilrettelegging i skolen.

Studiens todelte problemstilling er som følger: «Hvilke utfordringer opplever lærere på mellomtrinnet at elever med ADHD har i skolehverdagen? Hvordan legger lærere på mellomtrinnet til rette opplæringen for elever med ADHD?».

I denne studien har problemstillingen blitt undersøkt med en empirinær, abduktiv tilnærming, hvor semistrukturerte intervju med fem lærere, som alle har erfaringer med å undervise elever med ADHD, ble benyttet som metode for datainnsamling. Lærernes meninger og erfaringer har blitt belyst gjennom bruk av Banduras (1997) teorier om human agency og mestringsforventning og Deci og Ryans (2000) teori om selvbestemmelse, i tillegg til at det empiriske materialet har blitt diskutert i lys av tidligere forskning og øvrig litteratur om ADHD-diagnosen og tilrettelegging i skolen.

Sentrale funn i studien viser at lærere erfarer at elever med ADHD ofte har vansker med oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet, som er diagnosens kjernesymptomer, i tillegg til vansker med struktur, organisering, oversikt og selvregulering. De opplever at disse vanskene kan gå på bekostning av faglig og sosial mestring og utvikling, dersom det ikke legges til rette for det. Lærerne påpeker at alle elever med ADHD er ulike og med varierende styrker, men at det er noen behov som går igjen hos mange av elevene. De understreker viktigheten av å legge til rette for struktur og forutsigbarhet, og har positive erfaringer med bruk av planer for dette. Studien viser også at lærere vektlegger tilrettelegging av det fysiske læringsmiljøet som et viktig tiltak for bedre mestring av skolehverdagen for elever med ADHD, noe som bekrefter tidligere forskning om at dette er av betydning (eks. Ogden, 2015). Denne masterstudien bidrar med å konkretisere dette gjennom lærernes eksempler. Tilrettelegging av det sosiale læringsmiljøet ble også trukket fram som viktig for blant annet elevenes trivsel og tilhørighet. Likevel hadde lærerne vanskelig for å peke på flere eksempler på hvordan de gjennomfører dette, og studien kan på denne måten vise seg å gi implikasjoner for lærerutdanningen.

The topic for this master's thesis is facilitation for students with ADHD in upper primary school grades. The study’s aim is increased awareness regarding teachers' experiences with adapting the education to students with ADHD, and thus to provide new insight into school facilitation.

My study’s research questions are twofold: «What challenges do teachers in upper primary school grades believe students with ADHD have in everyday school life? How do teachers in upper primary school grades facilitate education for students with ADHD?”.

In this study, the research questions are investigated through an empirical and abductive approach. Semi-structured interviews with five teachers, who all have experiences with facilitating education to students with ADHD, have been conducted and used as a method for data collection. The teachers' opinions and experiences are viewed in light of Bandura's (1997) theories of human agency and self-efficacy, and Deci and Ryan's (2000) self-determination theory. The data material is also discussed in relation to previous research and other relevant literature about the ADHD diagnosis and school facilitation.

Key findings in this study show that teachers experience that students with ADHD often have difficulties regarding attention, hyperactivity and impulsivity, which are core symptoms of the diagnosis, in addition to difficulties with structure, organization and self-regulation. They experience that these difficulties can hinder academic and social development, as well as the experience of mastery, if the context does not explicitly facilitate this. The teachers underline that all students with ADHD have different needs and strengths. However, some needs are recurring for multiple of the students they have taught. They specifically emphasize the importance of providing structure and predictability for this group of students. In addition, they highlight positive experiences regarding the use of plans. The study’s findings also show that teachers emphasize the importance of adapting the physical learning environment in order to facilitate better learning conditions for students with ADHD. This corresponds with previous research, which also highlights the importance of the physical learning conditions (e.g. Ogden, 2015). This master's thesis aims to concretize this through the teachers' examples. Adaption of the social learning environment was also highlighted as important for the students' psychological well-being and experience of belongingness. Nevertheless, the teachers found it difficult to provide more examples of how they could facilitate this, and the study can thus prove to have implications for the teacher education program.