| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler utdannings- og yrkesrådgivere i ungdomsskolen og deres opplevelser og erfaringer av hvordan en skolerettet karrieretjeneste, herunder karrieresenter eller ressurs- og kompetansesenter, påvirker deres opplevde rådgivningskompetanse. Rådgivningskompetanse kan med utgangspunkt i Opplæringsloven § 9-2 og Forskrift til Opplæringsloven § 22-1 og § 22-3 defineres som den kompetansen en grunnskolerådgiver skal inneha for å kunne utføre oppgavene knyttet til rådgiverfunksjonen. Studiens problemstilling er: Hvordan opplever og erfarer grunnskolerådgivere at relasjonen til en skolerettet karrieretjeneste påvirker deres rådgivningskompetanse?
Studien er en Q-metodologisk undersøkelse, der 19 grunnskolerådgivere i tre ulike fylker i Norge har sortert 36 utsagn. Utsagnene er dannet ved hjelp av en forskningsdesign der teori knyttet til rådgivningskompetanse, relasjonsdimensjoner (avhengighet, uavhengighet, gjensidighet) og opplevelsen av påvirkning er vektlagt. Deltakerne har sortert utsagnene i et mønster som går fra enig (+5) til uenig (-5). Ved hjelp av dataprogrammet PQMethod er datamaterialet analysert, og to ulike faktorer eller syn har fremkommet. Disse faktorsynene er presentert som:
Faktor 1: ”Selvstendighet; ønske om utvikling og samarbeid ved behov”
Faktor 2: ”Avhengighet; ønske om støtte og samarbeid”
Faktorfortolkningen viser at den skolerettede karrieretjenesten er av betydning i begge faktorene, men på ulik måte. To-faktorløsningen er til slutt drøftet i lys av de funn som er gjort i arbeidet med faktorfortolkningen, og gjennom relevant teori om nettverkssamarbeid, relasjon og kompetanse. | nb_NO |
