Virksomme virkemidler når unge med tegnspråk skal bistås til arbeid – en kunnskapsoversikt

Abstract

Bakgrunn: På tross av intensjonen om et mer inkluderende arbeidsliv i Norge viser det seg at gruppen unge med redusert funksjonsevne har vansker med å komme ut i lønnsarbeid. Med utgangspunkt i det nasjonale forsøket «Praksis og kunnskapsutvikling i NAV-kontor», er formålet med denne rapporten å samle aktuell kunnskap av betydning når NAV-ansatte skal bistå unge med tegnspråk til arbeid. Metode: For å skaffe et bredt kunnskapstilfang er det utført litteratursøk i vitenskapelige artikler og faglige rapporter, foruten i sentrale føringer og lovverk. Individuelle intervju er gjennomført med arbeidsgivere for døve og unge tegnspråklige arbeidstakere. Via SKYPE er det også foretatt intervju med ansatte i aktuelle fagmiljø i Uppsala og Castberggård i København. Resultat: På bakgrunn av det innsamlede materialet fremholdes enkelte forhold av flere kilder som vesentlig når unge med tegnspråk skal bistås til lønnsarbeid. Dette er først og fremst behovet for en relevant opplæring og en nødvendig støtte under utdanningen som kan sikre en god formalkompetanse. Siden overgangen mellom utdanning og lønnsarbeid er utfordrende, fremsettes et ønske om at NAV presenterer seg og sine tilbud tidlig i utdanningsløpet. En tett individuell oppfølging, gjerne av NAV-ansatte som kan tegnspråk, er også viktig. Foruten bistand til tilrettelegging på arbeidsplassen tydeliggjør arbeidsgiverne behovet for en fast person i NAV som de kan forholde seg til. Opplæring i enklere tegnspråk for arbeidsledere og kolleger kan også være med på å bedre kommunikasjonen på arbeidsplassen og derigjennom gjøre integrasjonsprosessen lettere. Konklusjon: NAV-ansatte har en viktig funksjon når de skal bistå unge med tegnspråk til lønnsarbeid. For å kunne dokumentere gode virkemidler og effektiv innsats, vil det med utgangspunkt i aktuell kunnskap være behov for et systematisk valg av tiltak som kan utprøves og evalueres.