Hvor ligger kostnadsdriverne for aktivhus?

Abstract

I dag er det er et økende fokus på energivennlig og miljøvennlig bygging. I europeisk sammenheng står bygninger for 40 % av energi- og materialbruken. EU har satt mål om at medlemsland bare skal bygge nesten-nullenergihus innen 2020. Norge har fulgt opp med Stortingsmelding 28 – «Gode bygg for eit beitre samfunn». Her foreslås det passivhus-nivå som forskriftskrav innen 2015 og nesten-nullenergihus innen 2020. Stortingsmeldingen følger opp Klimameldingen som ble lansert i april 2012 som varsler at energikravene for boliger skal skjerpes i tiden som kommer. Samtidig som fokuset på energivennlige og bærekraftige boliger økes, har boligprisene økt markant over hele landet. Boligmangelen begynner å bli betydelig. Årlig bygges det rundt 38 000 færre boliger enn behovet tilsier. Mange frykter økte byggekostnader som følge av strengere krav. Dette kan skape enda dyrere boliger. Passivhus anslås som 5-10 % dyrere enn vanlige forskriftshus. I denne oppgaven blir konseptet aktivhus analysert og vurdert. Aktivhus er en holistisk tilnærming til boligbygging der brukeren blir satt i sentrum. Tre fokusområder er spesielt viktige for aktivhus: energieffektivitet, miljøbelastning og innemiljø. Energieffektivitet skal oppnås ved hjelp av godt isolerte og tette konstruksjoner. Miljøbelastningen reduseres ved bruk av naturlige materialer og reduksjon av avfall, samt tiltak for å redusere ferskvannsbehov og forsuring av grunnvann. Innemiljø skal skapes ved gode dagslysforhold og frisk luft. Frisk luft kan oppnås ved naturlig ventilasjon så fremt klimaet tillater det. I Norge vil nok hybridventilasjon benyttes mest. Det innebærer bruk av balansert ventilasjonsanlegg for varmegjenvinning på vinteren og naturlig lufting om sommeren. Problemstillingen spør «Hvor ligger kostnadsdriverne for aktivhus?». Til denne problemstillingen er det stilt fire forskningsspørsmål: • Hvordan øker arbeidsomfanget for prosjekterende og utførende med aktivhus kontra tradisjonelle hus? • Hvordan påvirker materialvalg kostnadene? • Hvor mye dyrere blir aktivhus kontra TEK10 og passivhus? • Hvilke støtteordninger kan man få når man bygger aktivhus? På bakgrunn av case-studier av to aktivhus bygd i Norge, et selvprosjektert eksempel samt sammenligninger med passivhus og «Zero Energy Building» (ZEB) er det vurdert hvordan kostnadsbildet ser ut for aktivhus som konsept. Tekniske installasjoner som solfangere, solcellepaneler og automatisk styringssystem for vinduslufting og inneklima står for betydelige kostnader. Vegg- og takoppbygging kan også utgjøre store merkostnader. Passivhusnivå på vegger og tak er atskillig dyrere enn TEK10-nivå. Ambisjonsnivået avgjør hvor store ekstrakostnader det faktisk blir. Et aktivhus kan bygges som et TEK10-hus, med tradisjonelle materialer og løsninger. Dette vil være et lavt ambisjonsnivå. Et aktivhus med høyeste ambisjonsnivå vil antakeligvis overgå nullenergihus i ytelse over sin levetid. For slike vil det bli vesentlige merkostnader, antakeligvis mellom 10-20 % over TEK10-nivå. Dette forutsetter et godt prosjektert bygg som er planlagt som aktivhus fra første strek. Bygninger som ikke er planlagt som aktivhus fra bunnen av vil bli enda dyrere. Vurderingene for kostnader er gjort på bakgrunn av intervjuer med prosjektlederne for de to aktivhusene og andre fagpersoner i byggebransjen, rapporter og bøker om passivhus og ZEB samt et prosjektert eksempel der erfaringstall for bygningskomponenter knyttes mot en kalkyle.