"Det handler ikke bare om språklæring": En flercasestudie av hvordan lærere og skoleledere i to kommuner beskriver sine erfaringer med ulike rammefaktorers innvirkning på organisering og gjennomføring av særskilt norskopplæring

Abstract

Temaet i denne flercasestudien er hvordan lærere og skoleledere i to kommuner beskriver sine erfaringer av ulike rammefaktorers innvirkning på organisering og gjennomføring av særskilt norskopplæring. Mye av utgangspunktet for studien har vært opplæringslovens paragraf 2-8 (1998) som fastslår at «Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar». Denne studien har tatt for seg to kommuner som har ulike opplæringstilbud for nyankomne elever med rett til særskilt norskopplæring. Den største kommunen, Storhammer kommune, har et innføringstilbud i egen mottaksgruppe, hvor nyankomne elever får særskilt norskopplæring sammen med andre nyankomne elever. I den minste kommunen, Lillenes kommune, starter nyankomne elever derimot i ordinær klasse med en gang, og blir tatt ut av ordinær undervisning noen timer i uken for å ha særskilt norskundervisning. Formålet med studien har vært å få innsikt på et organisatorisk nivå om hvordan den særskilte opplæringen er organisert i de to kommunene og hvilke forhold eller rammefaktorer som skoleledere og lærere i disse kommunene gir uttrykk for at virker inn både på organiseringen og gjennomføringen av opplæringen. Formålet har også vært å undersøke hvordan de beskriver sine erfaringer med å skulle tilrettelegge for læring hos elevene innenfor disse tilbudene, med hensyn til de rammefaktorene som kommer til uttrykk.

Temaet i studien har blitt belyst utfra problemstillingen: "Hvordan beskriver lærere og skoleledere i to kommuner sine erfaringer med ulike rammefaktorers innvirkning på organisering og gjennomføring av særskilt norskopplæring?" Denne problemstillingen har blitt undersøkt gjennom semistrukturerte dybdeintervju av alle deltakere, og observasjon av lærernes praksis. Til sammen har utvalget bestått av fire deltakere, der det har vært en lærer og en skoleleder fra hver av de to kommunene. De erfaringene som deltakerne har formidlet har videre blitt drøftet i lys av sentral teori som Myhres (2001) sammenfattende rammefaktorteori og to perspektiver på handlingsrom, Vygotsky (1978) sin nærmeste utviklingssone, Bronfenbrenners (1979) bioøkologiske modell, Hovdenak og Wiese (2017) sin forståelse av Aristotles´ begrep «fronesis», i tillegg til annen tidligere forskning av Rambøll Management Consulting (2016), Danmarks Evalueringsinstitut (2019) og Lødding et al. (2020).

Sentrale funn fra studien tyder på at rammefaktorer som elevforutsetninger, innvandring, kompetanse, samarbeid, føringer og økonomi virker inn på organiseringen og gjennomføringen av den særskilte norskopplæringen i Lillenes og Storhammer kommune. Studien tyder også på at det i flere tilfeller handler om en gjensidig påvirkningsprosess mellom disse rammefaktorene og at dette derfor er et komplekst samspill. Det kommer frem at den aktuelle elevgruppen er mangfoldig med ulike forutsetninger, og at det er et behov for flere økonomiske ressurser i opplæringen i form av kompetente lærere for å kunne imøtekomme disse forutsetningene. Funn tyder også på at det er nær sammenheng mellom innvandring og organiseringen av opplæringen, ved det gis uttrykk for at opplæringen er organisert på bakgrunn av antallet nyankomne elever og hvilke ressurser kommunene har til rådighet for å kunne gi dette antallet elever et størst mulig læringsutbytte. De to kommunene kan altså ha ulike forutsetninger som påvirker hvordan det er hensiktsmessig å organisere og gjennomføre den særskilte norskopplæringen. Et sentralt funn på bakgrunn av dette er at man kan anta det er et behov for det handlingsrommet som paragraf 2-8. (Opplæringsloven, 1998) medfører, slik forholdene i kommunene var på tidspunktet av datainnsamlingen.

The theme of this collective case study is how teachers and school administrators in two municipalities describe their experiences of how different contextual factors affect the organization and execution of adapted language education. The basis of this study has been paragraph 2-8. of the education act (1998), which states that “For pupils who have recently arrived, the municipality may organise special educational facilities in separate groups, classes or schools”. This study has focused upon two municipalities with different approaches to adapted language education for minority students. The largest municipality, Storhammer, offers minority students who have recently arrived to receive adapted language education in a separate group with other recently arrived minority students. The smallest municipality, Lillenes, integrates students directly into ordinary classes. The students are taken out from their classes to receive adapted language education for a few hours during the week. The purpose of this study has been to seek information on an organizational level, about how the adapted language education is organized in the two municipalities, as well as how different contextual factors impact the adapted language education, according to what the participants express. Also, the purpose has been to investigate how they describe their experiences with facilitating students´ learning within the different approaches to adapted language education, considering the contextual factors that are expressed.

The research question of this study has been: "How do teachers and school administrators in two municipalities describe their experiences of how different contextual factors affect the organization and execution of adapted language education?". This research question has been investigated through semi structured interviews of all participants, as well as observations of the teachers’ practices. Four participants contributed to this study, one teacher and one school administrator from each municipality. The experiences that the participants have shared, have been discussed in relation to relevant theory such as Myhre´s (2001) summarized model of contextual factors, Vygotsky´s (1978) zone of proximal development, Bronfenbrenner´s (1979) bioecological model, Hovdenak and Wiese´s (2017) understanding of Aristotle´s “Phronesis”, as well as research by Rambøll Management Consulting (2016), Danmarks Evalueringsinstitut (2019) and Lødding et al. (2020).

This study has found that contextual factors such as students’ prerequisites, immigration, competence, collaboration, national and regional guidelines, and economy, affect the organization and execution of the adapted language education in the two municipalities. The empirical evidence indicates that the contextual factors in a few instances have a mutual influence on each other. In other words, there is a complex interaction between the different contextual factors. The study shows that the group of students is diverse with a variety of needs, and that there is a need for greater financial resources for recruiting competent teachers to be able to fulfill the students´ needs. Findings also indicate that there is a close connection between immigration and the organization of the adapted language education. The empirical evidence suggests that the municipalities have organized the education based on immigration and on available resources. The study therefore suggests that the different municipalities have their own prerequisites which affect how it is appropriate to organize and execute the adapted language education. This further indicates a need for the autonomy that paragraph 2-8. (the education act, 1998) provides.