Inkludering av minoritetsspråklige elever i en innføringsklasse

Abstract

Norge omtales som et flerkulturelt land (NDLA, 2020). Det innebærer at samfunnsordninger og samfunnsinstitusjoner fungerer på en måte som fremmer fellesskap og solidaritet til tross for kulturforskjeller. Dette prosjektet tar utgangspunkt i skole som en samfunnsinstitusjon som vektlegger rett til utdanning uavhengig av elevenes forutsetninger til å lære og yte på skolen. Retten til skolegang er lovfestet gjennom en rekke styringsdokumentet som argumenterer for inkludering av alle elever i læringsfelleskapet. Med utgangspunkt til denne retten ønsker jeg å undersøke hvordan lærere organiserer undervisning slik at det fremmer inkludering av minoritetsspråklige elever i en innføringsklasse. Problemstillingen er følgende «På hvilke måter tilpasser lærere undervisningen for å inkludere minoritetsspråklige elever i innføringsklasse?».

Fremgangsmåten jeg mente var best egnet for denne studien var en kvalitativ forskningsmetode, med bruk av observasjon for datainnsamling. Observasjonene mine ble utført på en ungdomsskole i en stor kommune med et betydelig antall elever med minoritetsbakgrunn. Informantene mine var ulike lærere i en innføringsklasse, to kontaktlærere og tre tospråklige lærere. Observasjonen ble utført over en periode på to uker. I denne studien ble det benyttet en abduktiv tilnærming på grunn av at det var umulig å utføre en fullstendig induktiv kvalitativ studie, da jeg ble preget av egen erfaring og tilegnet kunnskap gjennom utdanningsløpet. Analysen ble personsentrert fordi jeg retter oppmerksomhet mot personer og situasjoner, som i dette tilfelle var lærere og deres måte å organisere undervisningen på. Etter gode refleksjoner over de kategoriene som best kunne beskrive lærerens bruk av tilpasset opplæring, endte jeg opp med disse begrepene: felles undervisning, differensiert opplæring og tospråklig opplæring.

Disse begrepene gjenspeiler de sentrale temaene i prosjektet. De representerer både temaer som har direkte referanse til problemstilling og temaer som har blitt utviklet gjennom analyse. Et av mine viktigste funn er at innføringstilbud er dannet med gode intensjoner, men gjennomføring av dette kan kritiseres. Mitt hovedfunn gjennom denne studien er at skolen og lærernes forståelse av innføringstilbud, tospråklig opplæring og morsmålsopplæring er avgjørende for minoritetsspråklige elevers læring og utvikling.

Norway is referred to as a multicultural country (NDLA, 2020). This means that social arrangements and social institutions function in a way that promotes community and solidarity despite cultural differences. This project is based on school as a social institution that emphasizes the right to education regardless of the students' prerequisites for learning and performing in school. The right to schooling is enshrined in law through several governing documents, which argue for the inclusion of all students in the learning community. Based on this right, I want to examine how teachers organize teaching so that it promotes the inclusion of minority language students in an introductory class. The problem is the following "In what ways do teachers adapt teaching to include minority language students in introductory class?”

The procedure I thought was best suited for this study was a qualitative research method, using observation for data collection. My observations were made at a upper secondary school in a large municipality with a significant number of students with a minority background. My main informants were the various teachers in the introductory class, two contact teachers and three bilingual teachers. The observation was performed over a period of two weeks. In this study, an abduction approach was used due to the impossibility to carry out a completely inductive qualitative study, as I was characterized by personal experience and acquired knowledge throughout the educational process. The analysis was person-centered. This is because I pay attention to people or situations, which in this case were teachers and their way of organizing the teaching. After good reflections on the categories that could best describe the teacher's use of adapted education, I ended up with these terms: common teaching, differentiated education and bilingual education.

These concepts reflect the central themes in the project. They represent both themes that have a direct reference to the problem and themes that have been developed through analysis. One of the most important findings, was that introductory offers are formed with good intentions, but the implementation of this can be criticized. My main finding through this study is that the school and the teachers understanding of introductory offers bilingual and mother tongue education, is crucial for minority language pupils´ learning and development.