Risikoforståelse av arbeid i tunnel

Abstract

At ulike aktører opplever risiko forskjellig er helt naturlig, og hvordan individer eller organisasjoner forstår risiko preges av mange faktorer. På bakgrunn av dette er det i denne studien kartlagt, vurdert og evaluert risikoforståelsen blant en rekke aktører i anleggsbransjen for arbeid i tunnel. Dette er gjort med et spesielt fokus på arbeidsoperasjonene bolting og salveboring, som Statens vegvesen i dag har et forbud mot å utføre samtidig på stuff. Hensikten med oppgaven har vært å beskrive forskjellige risikoforhold under tunneldriving ved bruk av ulike perspektiver. Dette er gjort ved å svare på hva som kjennetegner hendelser og hvordan ulike aktører forstår risikobildet ved tunneldriving, og hvorfor det er ulike risikoforståelser av samtidig bolting og salveboring.

Studien viser at det er tvetydighet i forståelse av risikobildet ved tunnelarbeid, hvor det er flere faktorer som påvirker hvordan ulike aktører forstår risiko ved tunnelarbeid på stuff. Den mest signifikante faktoren er hvor mye erfaring personene har med de forskjellige arbeidsoperasjonene, og hvor mye tid de fysisk har tilbragt i tunnel. Dette har også en sammenheng med hva som fra empirien oppleves som størst risiko av langvarige og umiddelbare konsekvenser. Det er altså ikke forskjellen mellom tunnelarbeider, funksjonær hos entreprenør eller byggherre som er sentralt. Etter dette er opplevd nytte en viktig faktor, og hvilke målsetninger en har påvirker hvordan man forstår risikoen knyttet til for eksempel bolting samtidig med salveboring.

Studien viser at HMS-krav, ledelsens press og presset tunnelarbeiderne pålegger seg selv for økt effektivitet nærmer seg og muligens overskrider grensen for uakseptabel arbeidsbelastning. Resultater fra innsamling av hendelsesrapporter viser også at det i flere tilfeller ikke er grensen for arbeidsbelastning som brytes, men derimot grensen for sikker drift ved at blant annet mangelfull spettrensk av stuff og heng.

Argumentasjoner mot samtidig bolting og salveboring er på beslutningstakernes og forkjempernes side hovedsakelig basert på statistikk fra tidligere hendelser. I argumentasjonen for trekkes andre faktorer inn, blant annet at forbudet fører til ergonomiske utfordringer, tidspress og hvordan det går på bekostning av andre deler av tunneldrivingssyklusen. Det er stor uenighet i hvem som har best forståelse for risikoen ved samtidig bolting og salveboring, hvem som skal vurdere risikoen ved arbeid på stuff og hvor ansvaret for bestemmelse skal ligge.

Usikkerhet ved risikobildet i tunnel og ved bolting samtidig med boring er også noe som må tas i betraktning. Dette sees gjennom den store uenigheten blant noen aktører i bransjen. Denne studien kan vise til et sterkt kunnskapsgrunnlag gjennom bruk av flere forskjellige forskningsdesign som utfyller hverandre, men det foreligger allikevel usikkerhet som skyldes personlige faktorer innenfor risikoforståelse.

The fact that different groups and individuals experience risk differently is completely natural, and how they understand risk is characterized by many factors. On the basis of this, this study has mapped, assessed and evaluated the understanding of risk among a number of actors in the construction industry for work in tunnels. This is done with a special focus on the work operations inserting of rock bolts and drilling holes for blasting which the Norwegian Public Roads Administration currently has banned to be performed at the same time. The purpose of the thesis was to describe different risk factors during tunnel blasting using different perspectives. This is done by answering what characterizes incidents and how different actors understand the risk associated with tunneling, and what is the reason for different understandings of risk on the work operations inserting of rock bolts and drilling holes for blasting.

The study shows large variation in risk perceptions, where several factors affect how different actors understand risk during tunnel construction. The most significant factor is how much experience people have with the different work operations, and how much time they’ve physically spent under ground. This is also related to what the empirical data shows is perceived as the greatest risk of long-term and immediate consequences. In other words, it’s not the difference between a tunnel worker, a contractor or a client that is central. Perceived benefit is also an important factor, and what goals one has affects how one understands the risk associated with, for example, the work operations of inserting rock bolts and drilling holes for blasting.

The empirical data showed that HSE requirements and management pressure, besides tunnel workers self-imposed efficiency pressure, pushes and possibly exceeds the limit for unacceptable workload. Several incident reports shows that while workload is within limits, the limit for safe operation is exceeded, for example by poor or even missing removal of loose rocks during tunnel protection.

Arguments regarding the ban on simultaneous inserting of rock bolts and drilling holes for blasting are on the decision-makers and proponents’ side mainly based on statistics from previous incidents. Opponents take other factors into consideration, including that the ban leads to ergonomic challenges, time pressure and the impact on other parts of the tunnel blasting cycle. It is disagreement as to whom understands best the risks of the simultaneous work. This leads to disputes about who should assess the risk of tunnel construction, and who is responsible for determining practices and rules.

Uncertainty about the risk picture when tunneling must also be taken into account. This is seen through the great disagreement among some actors in the industry. This study can point to a strong knowledge base through the use of several different research designs that complementary eachother, but there is still uncertainty due to personal factors.