Hvordan kan vanlige mistolkninger av meldeplikten påvirke barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre?

Abstract

Sammendrag.

Problemstilling:

Hvordan kan vanlige mistolkninger av meldeplikten påvirke barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre?

Bakgrunn:

Jeg har i denne oppgaven undersøkt nærmere hvordan misforståelser av meldeplikten har satt seg i praksis, og hvilke konsekvenser dette kan føre til for barnevernets videre arbeid. Med en teoretisk innføring av lovverket med fokus på taushetsplikten og meldeplikten har jeg satt opp lovens forarbeider opp mot hvordan loven i mange tilfeller praktiseres. Barnevernstjenesten (bvtj.) er avhengig av «samarbeidsaktører» som skolen, og at disse aktørene opprettholder meldeplikten etter de kravene som er beskrevet i bvl. §6-4 1. ledd. Behovet for å motta opplysninger om barn i alvorlige omsorgs- og livssituasjoner gjør at barnevernstjenesten skal kunne ivareta sine lovpålagte oppgaver (prop 169l, 14.6.1). Dette gir disse «samarbeidsaktørene» en viktig oppgave, der barnevernets arbeid forutsetter at disse aktørene kjenner til, og praktiserer lovverket riktig.

Konklusjon:

I lys av relevant teori har jeg brukt rapporter og studier som viser at spesielt skolen og deres ansatte ikke nødvendigvis alltid benytter loven slik den er tiltenkt. Dette har gjort at jeg har konkludert med at denne kunnskapen i første omgang må ligge til grunn for at videre praktisering av lovverket skal kunne bli mulig. Videre har jeg konkludert med at dersom den kommunalt ansatte som er underlagt taushetsplikten kjenner til lovverket, men fortsatt er i tvil om hva som skal gjøres, bør ta kontakt med barnevernstjenesten, eller team innad i skolen. Her er det viktig å anonymisere den aktuelle saken for å få nye perspektiver angående hva som bør gjøres videre.

Abstract.

Research question:

How can common misinterpretations of the obligation to report to the municipal child welfare service’s affect the duty to cooperate with children and parents?

Background:

In this thesis, I have investigated in more detail how misunderstandings of the obligation to notify the municipal child welfare services have arisen in practice, and what consequences this may lead to for the municipal child welfare service’s further work. With a theoretical introduction of the legislation with a focus on the duty of confidentiality and the obligation to notify the child welfare services, I have set up the preparatory work for the law against how the law is practiced in many cases. The municipal child welfare service is dependent on “collaborative actors” such as the school, and that these actors maintain the obligation to notify in accordance with the requirements described in the child welfare service’s law § 6-4. The need to receive information about children in serious care and life situations means that the child welfare service becomes able to fulfill its statutory tasks according to the preparatory work for the law. This gives these “collaborative actors” an important task, where the child municipal child welfare service’s work presupposes that these actors know and practice the legislation correctly.

Conclusion:

In the light of relevant theory, I have used reports and studies that show that especially the school and their employees do not necessarily always use the law as it is intended. This has led med to conclude that this knowledge in the first instance must be the basis for further practice of the legislation to be possible. Furthermore, I have concluded that if the municipal employee who is subject to the duty of confidentiality knows the legislation, but is still in doubt about what to do, should contact the municipal child welfare service, or team within the school. Here it is important to anonymise the current case in order to gain new perspectives regarding what should be done next in the case.