Risikovurdering av barn og unge. Erfaring med risikovurdering av barn og unge i barnevernfeltet

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler informantenes erfaring med risikovurdering av barn og unge i barnevernsfaglig arbeid. Spørsmålene for oppgaven har vært hva kan risikovurderinger bidra med inn i barnevernsfaglig arbeid. Har dagens risikovurderinger noen mangler? Det er i dag utarbeidet flere rapporter som viser til manglende kompetanse på risikovurdering hos sosialarbeidere, og at plasseringer som gjøres av barn og unge på institusjon virker tilfeldige. Kan risikovurderinger bidra til mer kunnskap om barnet og sikre bedre tiltaksvalg? Denne oppgaven har utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn, virkeligheten slik vi oppfatter den er konstruert. Denne type konstruktivisme skjer igjennom språket, og er også begrenset igjennom språket. Fakta og hva som er en sannhet oppstår først når mennesker i fellesskap er enige om den og praktiserer den. Som grunnlag for innhenting av data er kvalitativ metode brukt, hvor det ble gjort 6 dybdeintervju av 7 informanter som jobber innenfor fagfeltet barnevern. Oppgaven tar utgangspunkt i forståelsen til Christensen og Kojans (2016) beslutningsteori for å danne en forståelse av hvor komplekst barnevernfaglig arbeid er. samt forståelsen av risk, need and responsivity modellen (Bonta og Wormith 2014), som viser hvordan risikovurderingene er forstått. Hovedfunnene i denne oppgaven er at risikovurderinger kan bidra til å systematisere den kunnskapen som finnes, samt å bidra til å skape et helhetsblikk i komplekse saker hvor det er mer enn ett grunnproblem. Slik dagens risikovurderinger i dag brukes, blir barnet som oftest ikke snakket med i forbindelse med en risikokartlegging. Barn og unge har således ikke mulighet til å kunne påvirke eller uttale seg om risikokartleggingen før den er konkludert. Alle informantene var kritiske til den manglende medvirkningen barn og unge hadde i denne prosessen. Det kom frem at beskrivelsen av den psykiske helsen var mangelfull og underrapportert. Noe som ifølge informantene førte til feil tiltaksvalg og uplanlagte flyttinger. Informantenes erfaring var at ved en felles forståelse rundt en risikokartlegging, la det grunnlaget for bedre tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenester. En risikovurdering vil kunne tilføye den systematikken som mangler i dagens barnevernsarbeid. Samtidig trenger de systematiske risikovurderingene en gjennomgang, slik at den psykiske helsen blir bedre utredet i kartleggingen, og at barnets stemme blir et naturlig bærende element

This thesis is about child-welfare workers experiences with risk assessments of children and teenagers in the child-welfare industry. The questions making the baseline for the thesis have been; how can risk assessment contribute to the work in child welfare? Are there any flaws to the most commonly used risk assessments? There are several recent reports highlighting a lack of knowledge about risk assessments in child welfare workers. This can make the decision-making process when rehoming children and teenagers seem random. Can risk assessments to more knowledge about the child/teen and therefore better choices when relocating? The theoretical knowledgebase in this thesis is based on social constructivism, where reality recognizes learners construct new understandings and knowledge, integrating with what they already know. This type of constructivism both takes place and is limited by our language. Facts and what is perceived to be true only occurs when humans in community agree and practices it. The method to collect data is qualitative methodology. Six in-depth interviews with seven informants from different areas of expertise within child welfare were conducted. The understanding of Christensen og Kojans (2016) decision-making theory forms the basis to comprehend the complexity in work and decision-making in the child welfare industry. As well as the understanding of the risk, need and responsivity model (Bonta og Wormith 2014), which shows how we interpret the risk assessments themselves. The main finding from gathering information while working with this thesis is that risk assessments contribute to a better process when systemizing and organizing knowledge and information about each child. Further the risk assessments can help give a holistic view in complex cases where there are several pressing issues. With the way risk assessments are being used today, the child is often not spoken to during the risk assessment process. This way of working does not give the children the opportunity to influence or comment on the risk assessment. All the informants interviewed expressed critical views to the lack of influence given and the lack of description when it comes to mental health issues. This in turn led to unfortunate placements and unplanned relocations. All the informants expressed that a 4 common understanding on how to work with risk assessments made the basis for better interdisciplinary cooperation amongst the different fields in child welfare. A risk assessment would be able to add the systematics that is missing in today's child welfare methods. At the same time the risk assessments are in need of a review to better highlight the child's mental health and at the same time making the child's voice a natural element in the process.