Risikovurdering av barn og unge. Erfaring med risikovurdering av barn og unge i barnevernfeltet
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2785700Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for sosialt arbeid [1205]
Sammendrag
Denne masteroppgaven omhandler informantenes erfaring med risikovurdering av barn ogunge i barnevernsfaglig arbeid. Spørsmålene for oppgaven har vært hva kan risikovurderingerbidra med inn i barnevernsfaglig arbeid. Har dagens risikovurderinger noen mangler? Det er idag utarbeidet flere rapporter som viser til manglende kompetanse på risikovurdering hossosialarbeidere, og at plasseringer som gjøres av barn og unge på institusjon virker tilfeldige.Kan risikovurderinger bidra til mer kunnskap om barnet og sikre bedre tiltaksvalg?Denne oppgaven har utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn, virkelighetenslik vi oppfatter den er konstruert. Denne type konstruktivisme skjer igjennom språket, og erogså begrenset igjennom språket. Fakta og hva som er en sannhet oppstår først når menneskeri fellesskap er enige om den og praktiserer den.Som grunnlag for innhenting av data er kvalitativ metode brukt, hvor det ble gjort 6dybdeintervju av 7 informanter som jobber innenfor fagfeltet barnevern. Oppgaven tarutgangspunkt i forståelsen til Christensen og Kojans (2016) beslutningsteori for å danne enforståelse av hvor komplekst barnevernfaglig arbeid er. samt forståelsen av risk, need andresponsivity modellen (Bonta og Wormith 2014), som viser hvordan risikovurderingene erforstått.Hovedfunnene i denne oppgaven er at risikovurderinger kan bidra til å systematisere denkunnskapen som finnes, samt å bidra til å skape et helhetsblikk i komplekse saker hvor det ermer enn ett grunnproblem. Slik dagens risikovurderinger i dag brukes, blir barnet som oftestikke snakket med i forbindelse med en risikokartlegging. Barn og unge har således ikkemulighet til å kunne påvirke eller uttale seg om risikokartleggingen før den er konkludert.Alle informantene var kritiske til den manglende medvirkningen barn og unge hadde i denneprosessen. Det kom frem at beskrivelsen av den psykiske helsen var mangelfull ogunderrapportert. Noe som ifølge informantene førte til feil tiltaksvalg og uplanlagte flyttinger.Informantenes erfaring var at ved en felles forståelse rundt en risikokartlegging, la detgrunnlaget for bedre tverrfaglig samarbeid på tvers av tjenester.En risikovurdering vil kunne tilføye den systematikken som mangler i dagensbarnevernsarbeid. Samtidig trenger de systematiske risikovurderingene en gjennomgang, slikat den psykiske helsen blir bedre utredet i kartleggingen, og at barnets stemme blir et naturligbærende element This thesis is about child-welfare workers experiences with risk assessments of children andteenagers in the child-welfare industry. The questions making the baseline for the thesis havebeen; how can risk assessment contribute to the work in child welfare? Are there any flaws tothe most commonly used risk assessments? There are several recent reports highlighting alack of knowledge about risk assessments in child welfare workers. This can make thedecision-making process when rehoming children and teenagers seem random. Can riskassessments to more knowledge about the child/teen and therefore better choices whenrelocating?The theoretical knowledgebase in this thesis is based on social constructivism, wherereality recognizes learners construct new understandings and knowledge, integrating withwhat they already know. This type of constructivism both takes place and is limited by ourlanguage. Facts and what is perceived to be true only occurs when humans in communityagree and practices it.The method to collect data is qualitative methodology. Six in-depth interviews with seveninformants from different areas of expertise within child welfare were conducted. Theunderstanding of Christensen og Kojans (2016) decision-making theory forms the basis tocomprehend the complexity in work and decision-making in the child welfare industry. Aswell as the understanding of the risk, need and responsivity model (Bonta og Wormith 2014),which shows how we interpret the risk assessments themselves.The main finding from gathering information while working with this thesis is that riskassessments contribute to a better process when systemizing and organizing knowledge andinformation about each child. Further the risk assessments can help give a holistic view incomplex cases where there are several pressing issues. With the way risk assessments arebeing used today, the child is often not spoken to during the risk assessment process. Thisway of working does not give the children the opportunity to influence or comment onthe risk assessment. All the informants interviewed expressed critical views to the lack ofinfluence given and the lack of description when it comes to mental health issues. This in turnled to unfortunate placements and unplanned relocations. All the informants expressed that a 4common understanding on how to work with risk assessments made the basis for betterinterdisciplinary cooperation amongst the different fields in child welfare.A risk assessment would be able to add the systematics that is missing in today's child welfaremethods. At the same time the risk assessments are in need of a review to better highlight thechild's mental health and at the same time making the child's voice a natural element in theprocess.