| dc.description.abstract | Tittelen ”Årsak til valg av organisasjonsform i kommunal eiendomsforvaltning” er valgt med
bakgrunn i at det fra mange hold er stilt spørsmål ved om organiseringen av kommunal
eiendomsforvaltning er optimal med bakgrunn i det registrerte eiendomsforfallet i deler av
offentlig sektor og spesielt i kommunene. Når det ble stilt spørsmål om organisering av bygg
og eiendomsforvaltning i egen kommune var det nærliggende å stille seg spørsmålet: hva er
anbefalt organisering og hvilke faktorer er med på å bestemme organiseringen? Videre var det
interessant å se om de ulike organisasjonsformene ga forskjellig brukertilfredshet og i hvor
stor grad brukerne hadde mulighet til å påvirke valg av organisasjonsform.
Siden det i dag praktiseres flere alternative organisasjonsformer var det viktig å få en
oppfatning av hvilken form som var den beste for min kommune.
I rapporter som er kommet de siste årene og som for alvor startet med NOU 2004:22 settes
søkelyset på det økende kommunale etterslepet på verdibevarende vedlikehold av
bygningsmassen. Hvor mye av dette skyldes organiseringen av bygg og
eiendomsforvaltningen i kommunene? Oppgaven har som målsetting å bidra til å besvare
deler av dette spørsmålet.
Gjennom studier av rapporter og gjennomgang av dagens praksis innenfor offentlig
eiendomsforvaltning, og innhenting av data fra felten, er hensikten å finne ut om noen form
for organisering skiller seg ut som den foretrukne.
Oppgavens problemstilling omfatter kriterier som ligger til grunn ved valg av
organisasjonsform, og om valgt organisasjonsform slår direkte ut på brukertilfredsheten.
Basert på kvantitativ metode har jeg gjennomført to spørreundersøkelser for å innhente
primærdata fra administrativt beslutningsnivå i kommunene, og fra brukernivå ved å
henvende meg til rektorene ved en ungdomsskole i de samme kommunene.
Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av et leid elektronisk verktøy ”SurveyMonkey” og
formidlet ved hjelp av en link, sendt i en e-post forespørsel til de utvalgte deltagerne.
Svarprosenten etter en purrerunde var alminnelig god (ca 50%) for den undersøkelsen som
var rettet mot det administrative nivå. For den undersøkelsen som var rettet mot brukerne var
det et stort frafall. Resultatene i denne delen av undersøkelsen mener jeg derfor er lite
representative i forhold til generalisering. De er derfor mer tatt til etterretning som
interessante observasjoner framfor ”vitenskapelige sannheter” i denne delen av
undersøkelsen.
Studie av situasjonen for offentlig forvaltning av bygninger og eiendommer viser at i de
foretakene hvor man har skilt eiendomsforvaltningen ut i selvstendige enheter, men som
fortsatt er offentlig eid av morselskapet eller staten, har oppnådd betydelige gevinster i form
av både reduserte driftsutgifter og bedre bygg. Her framstår både Forsvarsbygg, Entra og
Statsbygg som gode eksempler.
Når det gjelder kommunene er ikke bildet like entydig. På brukernivå kommer det fram at
disse ikke mener at Kommunalt foretak er noen god løsning, mens det fra administrativt nivå
framkommer det motsatte. Når det gjelder kr. drift pr. innbygger er forbruket større i de
kommuner med kommunalt foretak, enn kommuner med en form for etatsorganisert bygg og
eiendomsforvaltning.
Oppgaven viser også at det er gjort relativt mye forsking på årsaker til byggforfall i
kommunesektoren og at dette hovedsakelig måles i tilstandsgrader på bygningene. Mindre er
målt i forholder brukertilfredshet og organisasjonsform.
Det er varierende kunnskap knyttet både til drift og forvaltningsoppgaver ute i kommunene,
og her viser oppgaven at det er rom for forbedringer. | nb_NO |
