Ny læreplan og nye muligheter Tverrfaglig undervisning om bærekraftig utvikling. Hvilke styrker har geografifaget i et slikt fagsamarbeid?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2785210Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for geografi [1120]
Sammendrag
Formålet med dette masterprosjektet har vært å undersøke hvordan man kan jobbe tverrfaglig med undervisning for bærekraftig utvikling (UBU) på vg1-nivå, og å utforske hvilke kvaliteter geografifaget kan bidra med inn i et slikt arbeid. Innføringen av tverrfaglige emner i den nye læreplanen, Kunnskapsløftet 2020 (LK20), aktualiserer denne tematikken. I tillegg slår den nye læreplanenes overordnede del fast at elevene i norsk skole skal utvikle handlingskompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg for en bærekraftig fremtid. Bærekraftig utvikling (BU) står også veldig sentralt i den nye læreplanen for fellesfaget geografi. Internasjonalt pekes det på at utdanning er helt sentralt for å utvikle verden i en mer bærekraftig retning, men studier tyder på at man av ulike årsaker ikke har lykkes så godt med UBU i norsk skole frem til nå. Forskningsperspektivet i denne oppgaven er aksjonsforskning, som kan være egnet når man skal forske på praksisfeltet, og formålet med forskningen er å skape endring. Her vil formålet på sikt være å etablere en praksis for UBU. Utvalget består av både lærere, som er med i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen, og elever, som får erfaringer med undervisningen. Datagrunnlaget er samlet inn ved hjelp av kvalitativ metode, som fokusgruppeintervju og fokuserte intervju, i tillegg til et kvantitativt innslag i form av spørreundersøkelse. Studien viser at lærerne oppgir føringer i LK20 som en viktig motivasjon for å delta i dette tverrfaglig arbeidet. De uttrykker også at det har vært utviklende for egen del å samarbeide med andre. Det ligger også forventninger om mer tilrettelegging for tverrfaglig samarbeid fra lederhold, slik at arbeidet får nødvendig kontinuitet. Når det gjelder selve undervisningen elevene har fått, tyder det på at elevene har hatt utbytte på flere områder, både faglig, sosialt, og med tanke på handlingsalternativer. Det kan virke som at engasjementet for BU har økt, og ønske om å ta bærekraftige valg likeså. Samtidig viser studien at elevene i liten grad kjenner til alle tre dimensjonene ved BU fra grunnskolen, og de uttrykker også noe usikkerhet rundt dette etter prosjektuka. Det kan være grunn til å anta at denne forståelsen hadde vært større hvis prosjektet ble gjennomført på slutten av skoleåret. En gjennomgang av læreplaner i geografi de siste tiårene viser hvordan fagstoffet gjør det til et nøkkelfag i UBU. Faget er det eneste som favner alle tre dimensjonene ved BU, og har også lange tradisjoner for arbeidsmetoder som sammenfaller med UBU. Ved å initiere tverrfaglige samarbeid, kan geografilærere bidra til at målene i læreplanen oppfylles, at elevene utvikler en helhetlig forståelse for BU, og at de gjøres i stand til å ta ansvarlige valg for en bærekraftig fremtid. The purpose of this master thesis has been to examine how one can work interdisciplinary with Education for Sustainable Development (ESD) at VG1-level, and to explore how the Geography subject may contribute to such a project. The importance of this work has become even more evident through the introduction of interdisciplinary topics in the new curriculum, Kunnskapsløftet 2020 (LK20). In addition, the core curriculum of LK20 states that pupils in Norwegian schools shall develop competence that enable them to make responsible choices for a sustainable future. Sustainable development (SD) is also a central part in the new curriculum for Geography. On an international level, education is labelled as the key to develop the world in a more sustainable direction. Different studies, however, have proven that the Norwegian school system has not succeeded in this (ESD) so far.The research perspective in this thesis is action research, which is a suitable perspective when researching the field of practice, and when creating change is the main purpose. In the long run, the main agenda is to establish a practice for ESD. The selection of informants consists of both teachers, who are responsible for planning and implementing the teaching, and pupils, who get the experience with this method of teaching. The data is collected using qualitative research, such as interviews and focus groups. Quantitative methods, in form of a survey, were also used.In the study, teachers state that the guidelines in LK20 are an important motivation to participate in this interdisciplinary work. They also express that it has been developing to cooperate with others. In addition, the teachers expect the school management to organize the interdisciplinary work, to ensure continuity in the project. Concerning the teaching itself, it seems like the pupils have experienced a positive outcome both socially, educationally and regarding competence to act sustainable. It may seem as though this project enhanced the student’s dedication in SD and their wish to make sustainable choices. The study also indicates that the pupils have a limited recognition of the three dimensions of SD from primary and lower secondary school. What is more important is that they still express that uncertainty after the project had ended. It is reason to believe that this understanding would have increased if the project was carried out at the end of the school year.A review of the curriculum in Geography the past decades highlights how its contents make Geography a key subject in ESD. In addition to long traditions of working methods that coincide with ESD, Geography is also the only subject which embraces all three dimensions of SD. By initiating interdisciplinary cooperation, Geography teachers may contribute to fulfilling the competence aims in the curriculum, ensuring that pupils develop a holistic understanding of SD and that they are capable of making responsible choices for a sustainable future.