| dc.description.abstract | Statistikken viser at stadig flere nordmenn bosetter seg i byer. Med et økende press på byene er nasjonale myndigheter opptatt av at kommunene må drive en bærekraftig byutvikling, der fortetting og kompakt byutvikling står sentralt. Samtidig møter lokale myndigheter utfordringer når de skal fortette en allerede etablert bystruktur, og endre et helt bybilde.
I Trondheim har forholdet til Trondheimsfjorden vært en viktig del av byen, helt siden de første bosetningene for over 1000 år siden. Da Cicignon og Coucheron utformet sin kjente byplan i 1681, var siktakser til fjorden et av de viktigste kjennetegnene. Den beste utsikten til fjorden er det spiret på Nidarosdomen som har. I en by preget av lave trehus og brygger har domkirken ruvet i bybildet i over 700 år.
I dag er Trondheim by i endring. På bydelen Brattøra – helt nede ved fjorden – er det reist særegne og høye bygg; fremmet som symboler på teknologisk utvikling, nytenkning og bærekraftig byutvikling. Beveger man seg over gangbrua inn mot byen, med utsikt over Fjordgata, er bilde et helt annet. Der står fortsatt de gamle bryggene på rad og rekke, som en ramme for trehusene bak. Historiske og karakteristiske for Trondheim som by.
I denne oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i det Trondheim kommune beskriver som sine viktigste arkitekturpolitiske dokumenter, og sett disse i lys av utviklingen på Brattøra: Er utviklingen i tråd med dokumentene? Med utgangspunkt i dokumentene – samt relevant teori om stedsidentitet, byutviklingsdiskurser og bærekraftig utvikling – har jeg intervjuet sentrale byutviklingsaktører i Trondheim, og fått et unikt innsyn i Trondheim og Brattøras utvikling.
Resultatene viser at byens historiske elementer fortsatt spiller en sentral rolle – både i kommunens dokumenter, og i informantenes opplevelser. Samtidig er det en enighet hos informantene om at byen må utvikles og fortettes, og at Brattøra er en av de viktigste bydelene for dette. Brattøra presenteres både i dokumentene og hos informantene som en kontrast til det historiske bybildet, men intervjuene med informantene viser at kontrasten er et ønsket tilskudd i Trondheims byutvikling. | |
| dc.description.abstract | Statistics show that more and more Norwegians are settling in the cities. With increasing pressure on urban land use, national authorities promote a sustainable urban development strategy in which densification and «the compact city» are central elements. At the same time, local authorities face challenges in densifying historical urban landscapes, and changing the cityscape.
In Trondheim, the connection to the Trondheim Fjord has in various ways been important, ever since the first settlements, over 1000 years ago. When Cicignon and Coucheron devised their well-known town plan in 1681, maintaining the view to the fjord was one of the most important tasks. The best view of the fjord is achieved from the spire of the Nidaros Cathedral. In a city characterized by low wooden houses, the cathedral has been a dominant element in the cityscape for over 700 years.
Today, Trondheim is changing. In the district of Brattøra - down by the fjord – new buildings are erected; promoted as symbols of technological development, innovation and sustainable urban development. Moving across the walkway towards the city, overlooking Fjordgata, there is a completely different cityscape: Old piers still stand in a row, framing the wooden houses behind. Historical and characteristic of Trondheim as a city.
In this thesis, I have analysed what the municipality of Trondheim describes as its most important architectural policy documents, in relation to the renewal of Brattøra: Is the development in line with the policy documents? Based on the documents – as well as relevant theory of place identity, urban development discourses and sustainable development – I have interviewed different actors relevant to Trondheim’s city development. Doing this, I have gained an unique insight into Trondheim and Brattøras development, and the processes within.
The results show that the city's historical elements still play a key role – both in the documents and in the informants' experiences. At the same time, there is a consensus among the informants that the city must be developed and densified, and that Brattøra is one of the most important districts for this. Brattøra is presented – in both the documents and in the interviews with the informants – as a contrast to the historical cityscape, but the interviews show that the contrast is a desired addition in Trondheim's urban development.
Key words: Place identity, Urban planning, Urban development, Transformation of historical urban landscapes | |
