Framstilling av norsk Holocaust i moderne barne- og ungdomslitteratur. En litteraturvitenskapelig studie av to barne- og ungdomsromaner

Abstract

Tematikken for denne studien er litterær kvalitet i norsk barne- og ungdomslitteratur om det norske Holocaust. Med en litteraturvitenskaplig innfallsvinkel gjør studien rede for hvilke litterære konvensjoner og etiske problemstillinger holocaustlitteraturen for barn- og unge må forholde seg til, og viser hvordan kunnskap om disse aspektene kan gi norsklæreren en økt forståelse for sjangerens litterære kvalitet. De siste par tiårene har man sett et økt fokus på norsk Holocaust, og nye perspektiver har blitt løftet fram. Skolen har et ansvar om å bidra til denne nyfortolkningen, samtidig som norsklæreren han ansvar for at tekstene som brukes i klasserommet er av litterær kvalitet. Dermed må norsklæreren både ta hensyn til innhold og form, når han skal inkludere slike tekster i norskundervisningen. Samtidig er det knyttet et større moralsk ansvar til å forholde seg korrekt til historisk sannhet i holocaustlitteraturen. Det var dermed interessant å utføre en litterær analyse, med fokus på innhold, form, samt framstilling av historisk virkelighet av de to mest berømte norske barne-og ungdomsromanene om norsk Holocaust: Over grensen (2012) av Maja Lunde, og Nærmere høst (2012) av Marianne Kaurin.

Studiens teoretiske perspektiver er litterær kvalitet, og konvensjoner i barnelitteraturen og den historiske romanen for barn. Her blir særlig svenske Maria Nikolajevas forskning på barnelitteraturens form vektlagt og løftet fram. Når det kommer til etiske forpliktelser knyttet til framstilling av Holocaust, vil særlig finske Lydia Kokkolas forskning på Holocaust i barnelitteraturen spille en avgjørende rolle. Hun har undersøkt hva som ansees som etisk i forbindelse med slike framstillinger, og hvordan det kan være utfordrende i barnelitteraturen. Hennes synspunkter vil bli sett i samspill med Anna K. Skyggebjergs perspektiver på barnelitteratur om andre verdenskrig.

Hovedpoengene i studien er at et underliggjørende perspektiv kan være en fruktbar måte å nærme seg den historiske situasjonen, ettersom det både kan fungere som en etisk tilpasning til innholdet, og en tilpasning av den historiske virkeligheten for barnet. Det framgår også at intertekstualitet knyttet til framstillinger av Holocaust, både kan være en litterær styrke og svakhet, avhengig av hvordan disse utnyttes i teksten. Norsklæreren må også være bevisst de moralske forpliktelsene som er knyttet til framstilling av Holocaust, og hvordan tekstene forholder seg til disse.

The theme for this thesis is literary quality in Norwegian children's literature about the Norwegian Holocaust. With a literary science approach the study explains which literary conventions and ethical issues the Holocaust literature for children must deal with, and shows how knowledge of these aspects can give the Norwegian teacher an increased understanding of the genre's literary quality. In the last two decades there has been an increased focus on the Norwegian Holocaust, and new perspectives have been raised. The school has a responsibility to contribute to this new interpretation, at the same time as the Norwegian teacher is responsible for ensuring that the texts used in the classroom are of literary quality. Thus, the Norwegian teacher must take into account both the content and form of the texts, when he is to include them in Norwegian teaching. At the same time, there is a greater moral responsibility to relate correctly to historical truth in Holocaust literature. It was therefore interesting to examine the content and form, as well as the presentation of historical reality in the two most famous Norwegian children and youth novels about the Norwegian Holocaust: Over grensen (2012) by Maja Lunde, and Nærmere høst (2012) by Marianne Kaurin.

The theoretical perspectives of the study are literary quality and conventions in children's literature and the historical novel for children. Here, the Swedish Maria Nikolajeva's view of the form of children's literature in particular is emphasized and highlighted. When it comes to ethical obligations in connection with the presentation of the Holocaust, Finnish Lydia Kokkola's work with the Holocaust in children's literature in particular will play a decisive role. She has investigated what is considered ethical in connection with such presentations and how it can be challenging in children's literature. Her views will be seen in conjunction with Anna K. Skyggebjerg's perspectives on children's literature on World War II.

Through a literary analysis of the two novels, the study concludes that an underlying perspective can be a fruitful way to approach the historical situation, as it can function both as an ethical adaptation to the content, and an adaptation of the historical reality for the child. It is also clear that intertextuality related to representations of the Holocaust can be both a literary strength and a weakness, depending on how these are utilized in the text. The Norwegian teacher must also be aware of the moral obligations associated with the presentation of the Holocaust, and how the texts relate to these.