Holocaust i nåtid - En innholdsanalyse av et utvalg lærebøkers framstilling av antisemittisme og holocaust

Abstract

Denne studiens hensikt er å forsøke å gi et bidrag til videreutviklingen av historiefaget i skolen. Ved å se på hvordan historiefaget framstilles i lærebøkene, har målet vært å si noe om hvorvidt læreboka bidrar nok som verktøy til å nå læreplanens kompetansemål. Masteroppgavens omfang er avgrenset tematisk ved at undersøkelsen har vektlagt framstillingen av antisemittisme og holocaust i historiebøker tilknyttet videregående skole. Idéen til studien spiret ut av en antagelse om at læreboka i høy grad omfatter historiske faktakunnskaper, og i mindre grad legger opp til å nå læreplanenes mer abstrakte føringer for faget, noe også Kvande og Naastad antyder i boka Hva skal vi med historie? fra 2013. De mistenker at de fleste lærere fortsatt baserer sin undervisning «på en historiefagsdidaktikk som tar utgangspunkt i basisdisiplinen og formidling av relativt faste historiske fakta», i stedet for å vektlegge historiebruk, historiebevissthet og historiekultur (Kvande & Naastad, 2013, s. 23). For å belyse problemstillingen har jeg foretatt en kvalitativ innholdsanalyse av et utvalg på fire lærebøker i historie for videregående skole, utgitt i perioden 2008 – 2020. Framstillingen av antisemittisme og holocaust viser seg å gjenspeile mye av det økte fokuset på temaet i sentrale styringsdokumenter. Det er i tillegg en dreining i måten temaet framstilles på i lærebøkene. De endrer gradvis fokus. Fra utvalgets eldste lærebok, Tidslinjer 2, til utvalgets nyeste, Alle tiders historie, kan man se et skifte fra kun historiefagsdidaktisk diskurs, til en noe større inkludering av en historiebruksdidaktisk diskurs. Funn i analysen viser hvordan et verk som I ettertid, fint etterkommer de føringer som læreplanen i historie for videregående skole legger fram, uten å nevne mange historiske fakta og hendelser som lenge har vært selvskrevne i norske skolebøker i faget historie.

This study is concerned with the historical material presented in school textbooks. The question is whether the textbooks contribute satisfactorily so that the curriculum competence goals can be met. The thesis is mainly restricted to textbook presentation of anti-Semitism and the Holocaust. It was assumed at the outset that textbooks first and foremost include historical factual knowledge, and to a lesser extent aim to reach the curriculum`s more abstract guidelines for the subject, something Kvande and Naastad also suggested in their book Hva skal vi med historie? (2013). They suggested that most teachers still base their lectures and teaching on a didactic approach that consists of an elementary disciplinary approach and dissemination of relatively fixed historical facts, instead of emphasizing public history, historical sense and history culture. To approach the research problem I chose to carry out a qualitative content analysis of four textbooks published in the period 2008 – 2020. The portrayal of anti-Semitism and the Holocaust appears to reflect to a certain extent an increased focus on the topic in key governing documents. There has also been a shift in the way the topic is presented. There is a distinct change from the oldest textbook included in this study, Tidslinjer 2, which mainly presents historical facts, and the newest, Alle tiders historie, which to a greater extent aims to reach the curriculum`s more abstract guidelines for the subject. Findings in the analysis show how textbooks such as I ettertid, comply well with the guidelines that the curriculum in history sets out, without mentioning many historical facts and events that have long been a feature of Norwegian history textbooks.