Sidemålsundervisning = norskundervisning

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg undervisningspraksisen og holdningene til to norsklærere, og hvordan dette kan påvirke holdningene til nynorsk hos elevene. Undersøkelsen er fra to skoler som har nynorsk som sidemål. På bakgrunn av egne opplevelser knyttet til holdninger til nynorsk, ønsket jeg å høre hvordan to ulike norsklærere forholder seg til nynorsk. For å skape et større bilde av praksisen til lærerne undersøker jeg også noen læringsressurser som lærerne har tilgjengelig på skolen sin. Fra egne erfaringer har lærebøkene hatt en stor plass i undervisningen, men dette ser man, i hvert fall fra mine informanter, at kanskje ikke lenger er tilfellet. Studien er en kvalitativ undersøkelse med intervju som primærmetode, og en analyse av læringsressurser som sekundærmetode.

Teorien som blir presentert tar for seg lærerrollen og ulike sider ved sidemålsundervisningen. Grammatikk er en av sidene ved undervisningen som vil bli trukket frem i et eget kapittel, siden mange kobler nettopp grammatikk og nynorsk sammen. I tillegg er holdnings-begrepet og hvordan holdningene påvirkes en viktig del av teorien. Jeg sammenligner også resultater fra tidligere forskning om undervisningspraksis og holdninger blant lærere og elever med mine egne resultater.

Gjennom denne studien har jeg sett to lærere som ønsker å integrere nynorsk i resten av norskfaget. De er begge opptatt av å jobbe seg vekk fra den tradisjonelle grammatikken som baserer seg på rettskriving og ordbøying, og fokuserer heller på tekstbasert arbeid i norsktimene. Sammenlignet med annen tidligere forskning, har jeg også sett at det kan være en sammenheng mellom lærerens egne holdninger til nynorsk og hvordan sidemålsundervisningen blir gjennomført. Mine informanter virker å la elevene møte nynorsk i varierte og spennende sammenhenger. Likevel sier de gjennom studien at det fortsatt er elever som er negative til nynorsk.

In this masters-thesis I examine the educational practice and attitudes of two teachers in the subject Norwegian, and how this can impact the pupils' attitudes towards nynorsk. The study is from two schools with nynorsk as their second-choice written variety (sidemål). Based on my own experiences with attitudes towards nynorsk, I wanted to understand how two different teachers relate to nynorsk. To create a bigger picture of the practice of the teachers, I have also examined some of the teaching resources at the teachers disposal at their school. From my own experiences, the textbooks have been a key part of the teaching, but according to my sources this might not be the case anymore. The study is a qualitative research where interview is the primary method, and an analysis of the learning resources is the secondary method.

The theory that is presented addresses the role of the teacher and various aspects of the second-choice written variety teaching (sidemålsundervisning). Grammar is one of the aspects of the teaching that will be highlighted in a separate chapter, since people often connect grammar and nynorsk. How the concept of attitude and how attitudes are affected is an important part of the theory. I also compare results from previous research on educational practices and attitudes among teachers and students, with my own results.

Through this study, I have talked to two teachers who want to integrate nynorsk into the rest of the Norwegian subject. They are both concerned with working their way away from the traditional grammar, which is based on spelling and inflection, and rather focus on text-based work in Norwegian lessons. Compared with the other studies, I have also seen that there may be a connection between the teacher’s own attitudes to nynorsk and how the second-choice written variety teaching is carried out. My informants seem to let the pupils meet nynorsk in varied and exciting contexts. Nevertheless, they say through the study that there are still pupils who are negative towards nynorsk.