Læreres undervisningspraksiser og mestringsforventning i argumentasjon En kvantitativ studie av barneskolelæreres ståsted knyttet til argumentasjon i undervisningen

Abstract

Denne studien ble gjennomført innenfor prosjektet CriThiSE (Critical Thinking in Sustainability Education). Kritisk tenkning regnes som en av fremtidens kompetanser, som elevene trenger for å diskutere problemstillinger innenfor blant annet bærekraftig utvikling, et av skolens nye tverrfaglige temaer. Forskning viser imidlertid at det er lite fokus på kritisk tenkning i skolen. For å kunne tenke kritisk trenger elever kunnskaper og ferdigheter innen argumentasjon. Argumentasjon er også en av de viktigste drivkreftene i naturvitenskapelige praksiser. Samtidig er det begrenset kunnskap om læreres syn på argumentasjon og undervisningen av det i ulike fag. Hensikten med denne studien er å bidra til kunnskapsgrunnlaget for dagens situasjon hos lærere på barneskolen. Studiens problemstilling er: «Hvilke tanker har lærere på barneskolen om argumentasjon i egen undervisning?», og belyses gjennom tre forskningsspørsmål; 1) Hvordan oppfatter lærere på barnetrinn sine undervisningspraksiser innen argumentasjon, 2) Hvordan er barneskolelærers mestringsforventning i forhold til undervisning innen argumentasjon og 3) I hvilken grad er det en sammenheng mellom barneskolelæreres undervisningspraksiser innen argumentasjon og deres mestringsforventning. Kvantitativ metode brukes for å besvare studiens problemstilling. Det er benyttet et prekodet web-basert spørreskjema som er rettet mot lærere på barneskoler. Utvalget i denne studien er et strategisk tilgjengelighetsutvalg og det består av 410 lærere. Datamaterialet ble samlet inn høsten 2020. Statistiske analyseteknikker ble brukt for å måle hyppigheten av undervisningspraksiser innen argumentasjon, lærernes mestringsforventning for undervisningspraksiser innen argumentasjon og om lærerne føler seg trygg på å undervise innen kritisk tenkning. Resultatene i denne studien viser at lærerne bruker undervisningspraksiser innen argumentasjon i gjennomsnitt 5-10 økter i året. De som underviser i norsk bruker slike undervisningspraksiser signifikant hyppigere enn både de som underviser i samfunnsfag og de som verken underviser i norsk, samfunnsfag eller naturfag. Samlet sett tyder resultatene på at utdanningsnivå ikke har noen betydning for hyppigheten av slike undervisningspraksiser. Lærerne mener de mestrer undervisningspraksiser innen argumentasjon, og at begrepet «kritisk tenkning» i tilknytning til faget er klart for dem. Samfunnsfaglærerne oppgir at de har signifikant høyere mestringsforventning enn lærerne som underviser i naturfag, norsk og de som ikke har undervist noen av disse fagene. Regresjonsanalyse viser også at det er en signifikant sammenheng mellom mestringsforventningen og hyppigheten av argumentasjon i undervisningen. Dette betyr at når mestringsforventningen øker, så øker også hyppigheten av undervisningspraksiser innen argumentasjon. Funnene fra denne studien tyder på at undervisningspraksiser innen argumentasjon brukes relativt ofte på barneskolen, men at det varierer med hvilke fag de underviser, og at lærerne føler de mestrer slike undervisningspraksiser. Det er også verdt å bemerke at det sannsynligvis er flere faktorer (som eksempelvis lærerens kompetanse, hvordan vektleggingen fremmes i lærerutdanningen, andre pålagte arbeidsoppgaver og elevutfordringer) som påvirker læreres syn som ikke belyses i denne studien.

Nøkkelord: Argumentasjon, kritisk tenkning, naturfag

This study was conducted within the project CriThiSE (Critical Thinking in Sustainability Education). Critical thinking is considered as a key competence for the future, which pupils need to discuss issues within for example sustainable development, one of the school's new interdisciplinary topics. However, research shows that there is little focus on critical thinking in schools. To be able to think critically, students need knowledge and skills in argumentation. Argumentation is one of the most important driving forces in scientific practice. At the same time, there is limited knowledge of teachers' views on argumentation and their teaching practices in argumentation in different subjects. The purpose of this study is to contribute to the knowledge base for the current situation of teachers in primary school. The study's main research problem is: «What thoughts do primary school teachers have about argumentation in their own teaching?», and is elucidated through three research questions; 1) How do primary school teachers perceive their teaching practices in argumentation, 2) How are primary school teachers' self-efficacy in relation to teaching in argumentation and 3) To what extent is there a connection between primary school teachers' teaching practices in argumentation and their self-efficacy. Quantitative method was used to answer the study's research problems. A pre-coded web-based questionnaire has been used which is targeted to teachers in primary schools. The sample in this study is a strategic accessibility sample and it consists of 410 teachers. The data material was collected autumn 2020. Statistical analysis techniques were used to measure the frequency of teaching practices in argumentation, teachers' self-efficacy for teaching practices in argumentation and whether teachers feel confident teaching in critical thinking. The results of this study show that teachers use teaching practices in argumentation in average 5-10 sessions a year. Those who teach Norwegian use such teaching practices significantly more frequently than both those who teach social science and those who do not teach Norwegian, social science or natural sciences. Overall, the results indicate that education level does not impact the frequency of teaching practices in argumentation. The teachers believe that they master teaching practices in argumentation, and that the term "critical thinking" in connection with the subject is clear to them. The social science teachers state that they have a significantly higher self-efficacy than the teachers who teach natural sciences, Norwegian and those who have not taught any of these subjects. Regression analysis also shows that there is a significant correlation between the self-efficacy and the frequency of argumentation in teaching. This means that when the self-efficacy increases, so does the frequency of teaching practices in argumentation. The findings from this study indicate that teaching practices in argumentation are used relatively often primary school, but that it varies with which subjects they teach, and that teachers feel they master such teaching practices. It is also worth noting that there are probably several factors (such as the teacher's competence, how the emphasis is promoted in teacher education, other imposed tasks, and pupil challenges) that affect teachers' views which are not elucidated in this study.

Keywords: Argumentation, critical thinking, science education