| dc.description.abstract | Elever i dagens skole trenger kompetanser for fremtiden, og skolegangen er sentral for å legge et godt grunnlag for dette. Verden endrer seg raskt og skolen må gjøre det den kan for å henge med i utviklingen. Fagfornyelsen har lagt nye føringer for skolen og programmering er kommet inn som spesifiserte kompetansemål i naturfag. I tillegg er engasjement, skaperglede og utforskertrang blitt en del av Fagfornyelsens verdigrunnlag. Dette gjør at det er et behov for kompetanseheving blant norske lærere. Denne studien tar for seg hvordan læreres deltakelse på kompetansepakken DeKom – Skapende aktivitet i klasserommet, kan bidra til å oppfylle Fagfornyelsens verdigrunnlag med fokus på programmering. Problemstillingen belyses gjennom fem forskningsspørsmål som undersøker (1) hvilke forkunnskaper og ferdigheter deltagerne hadde i programmering og skapende aktiviteter i forkant av kompetansepakken, (2) hvordan kompetansepakken har endret lærernes holdninger til programmering og skapende aktiviteter, (3) hvilke erfaringer deltagerne sitter igjen med etter gjennomført undervisningsøkt med programmering og skapende aktivitet, (4) hvilke faktorer som påvirker innføringen av programmering og skapende aktivitet og (5) hvordan deltagerne selv mener at kompetansepakken bidrar til kompetanseutvikling. Ved bruk av kvalitativ metode er det gjennomført intervjuer med fem av deltagerne for å få et innblikk i deres tanker om kompetansepakken og de erfaringer de har gjort seg så langt. I tillegg ble det gjennomført observasjon i en undervisningstime med programmering. Analysen av datamaterialet viste at informantene mente de hadde lite forkunnskaper og de uttrykte en del usikkerhet om egen kompetanse. Informantenes holdninger er i hovedsak positive, men de med negative holdninger begrunnet dette med manglende kompetanse og usikkerhet. Enkelte av informantene opplevde en holdningsendring fra negativ til positiv i løpet av kompetansepakkens første semester. Analysen viste også at informantene hadde sett flere muligheter og utfordringer med programmering som skapende aktivitet, der kompetanse ble nevnt i begge kategorier. Informantene hadde oppdaget flere faktorer som påvirker implementeringen av programmering som en skapende aktivitet, deriblant kompetanse, mangel på tid og utstyr. I tillegg viste analysen at informantene var positive til kompetansepakken, ettersom det gav dem konkrete og håndfaste aktiviteter, samt at de fikk utviklet seg selv og at pakken var annerledes enn andre kurs de hadde deltatt på tidligere. Studien viser at skapende aktivitet egner seg godt til undervisning i programmering, noe som gjør at programmering er et godt verktøy for å tilrettelegge for Fagfornyelsens verdigrunnlag. På bakgrunn av dette må lærerne ha grunnleggende teknologisk kompetanse for at de skal kunne tilrettelegge for relevant og god undervisning for at elever skal lære seg kompetanser for fremtiden.
Nøkkelord: Desentralisert kompetanseutvikling, programmering, skapende aktiviteter, Fagfornyelsen | |
| dc.description.abstract | Students today need skills that will aid and prepare them for the future ahead of them, and schooling is essential in creating the groundwork for this process. Our world is rapidly changing, and schools must keep in tune with this development. The renewal of the Norwegian school curriculum has introduced new content – an example of this is computer programming being included in the subject of natural sciences. In addition to this, students’ engagement, creativity, and urge to explore are cited as core values in the curriculum renewal. This entails a need for increased competency among Norwegian teachers. This study surrounds how teacher’s participation in the competency-developing program “DeKom – Making in the classroom”, may contribute to fulfilling the curriculum renewal’s core values, focusing on programming in school. The focus of this thesis will be answered through five research questions which explore (1) the extent of the prior knowledge and skills the participants had in the field of programming and making activities prior to engaging in the competency-developing program, (2) how teachers’ own attitudes toward programming as a making activity affected their participation, (3) which experiences the teachers are left with after having completed a teaching session in programming as a making activity, (4) which factors play a part in teachers’ likelihood of implementing programming as a making activity in their own teaching, and (5) how the participants themselves view implementing the competency-developing program “DeKom – Skapende aktiviteter i klasserommet” as a means to develop their own teaching skills. Using a qualitative research method, a series of interviews with five subjects (all participants in the program) were conducted, to gain insight into their thoughts and experiences surrounding the completion of the program. Additionally, a programming-lesson in school was observed. The analysis of the data showed that the subjects felt their prior knowledge within the field of programming was lacking and expressed doubts about their own level of competence. The subjects’ views were mainly positive, but those who held negative views, stated that this was due to lack of competency and insecurities. Some of the subjects experienced a positive change in their views during the program’s first semester. The analysis also showed that the subjects had been aware of several possibilities and challenges surrounding programming as a making activity, their competency was noted in both categories. The subjects discovered multiple factors that affected the implementation of programming as a making activity, citing among them competency, lack of time and necessary equipment. The analysis showed that the subjects viewed the competency-developing program positively, as it provided firm and straightforward activities, and allowed for them to develop their teaching, and that it differed from other courses and programs the subjects had attended. This study shows that programming is a valuable tool in allowing students to experience the joy of creativity, engagement, and urge to explore. Based on this, teachers need a basic technological understanding to facilitate relevant and sound education for students who are learning new skills for their future.
Keywords: Decentralized competency development, programming, making, Norwegian curriculum renewal. | |
