Skjønnlitteratur - en arena for utvikling av kritisk lesing?

Abstract

De seneste PISA-resultatene viser at norske elevers kritiske lesekompetanse er lav (Utdanningsdirektoratet, 2020b). Fagfornyelsen viser et forsterket fokus på kritisk tenkning og kritisk lesing, og dette understreker at kritisk lesing er et sentralt mål i norskfaget. Teori om kritisk lesing er likevel i større grad knyttet til sakprosa. Jeg ønsker derfor at denne studien skal være et lite, men viktig, bidrag til å øke forståelsen av hvordan man kan tilnærme seg denne vide, og komplekse, kompetansen. Denne studien skisserer hvordan arbeid med skjønnlitteratur kan bidra til å stimulere og utvikle elevers kritiske lesing, og jeg eksemplifiserer med utgangspunkt i eget undervisningsdesign med fire tiendeklassinger.

I denne studien undersøker jeg hvordan arbeid med skjønnlitteratur kan stimulere og utvikle elevers kritiske lesing. For å eksemplifisere dette potensialet, analyserer jeg fire tiendeklassingers to litterære samtaler om den grafiske romanen Dagen vi drømte om. De litterære samtalene gir en begrenset tilgang til elevenes lesing, men gir uttrykk for hvorvidt elevene fremstår som tekstlige aktører i møte med en skjønnlitterær tekst. Studien er en kombinasjon av kasusstudier og pedagogisk designforskning, med følgende problemstilling: Hvordan kan arbeid med skjønnlitteratur fremme og utvikle elevers kritiske lesing?

For å svare på problemstillingen presenterer jeg først relevant teori som kan belyse kritisk lesing, og knytter det direkte til fagfornyelsen. Jeg støtter meg i stor grad til Sheridan Blau (2003) sitt litterære kompetanse begrep, og forståelse av kompleks litteratur. Med bakgrunn i kartleggingen av datamaterialet utarbeider jeg noen analysekategorier. I disse kategoriene kan jeg enklere strukturere viktige moment ved elevenes litterære samtale som gir uttrykk for kritisk lesekompetanse og litterær kompetanse. Jeg lener meg også til teori om litterær kompetanse og faglighet, hermeneutikk, resepsjonsteori, teori om kritisk lesing og noe bildebokteori.

Den grafiske romanen er kompleks, og har et stort tolkningspotensial. Romanen yter eksempelvis motstand gjennom en upålitelig forteller og underliggende forestillinger. Datamaterialet og analysen viser at den grafiske romanen og undervisningsdesignet legger til rette for at elevene får stimulert og utviklet viktige ferdigheter som ruster dem som kritiske og kompetente lesere. Gjennom å både vurdere fortellerens troverdighet og pålitelighet, og identifisere historiske og kulturelle metaforer, uttrykker elevene litterær kompetanse. Litterær kompetanse og kritisk lesing er nærliggende begrep, og det er derfor mulig å diskutere hvorvidt elevene viser seg som kritiske lesere.

Latest PISA-results show that Norwegian pupils’ critical reading competence is low (The Norwegian Directorate for Education and Training, 2020). The renewal of the curriculum shows an increased focus on critical thinking and reading, and this underlines critical reading as an important goal. I want this study to be a small, but important, contribution to increase the understanding of how one can approach the wide and complex competence that is critical reading. This study will discuss how work with fiction can stimulate and develop critical reading, and I will exemplify this potential by designing and implementing a teaching design with four tenth graders.

In this master thesis, I will survey and research how work with fiction can stimulate and develop pupils’ critical reading. To exemplify fiction’s potential, I will analyze four 10th graders two literary discussions about the graphic novel Dagen vi drømte om. The literary discussions will give some form of limited access to the pupils’ reading but will also express if the pupils appear as textual investigators when reading fiction. The study is a combination of case studies and pedagogical design research, with the following thesis: How can work with fiction promote and develop pupils’ critical reading?

To answer my thesis, I will first present relevant theory that emphasize critical reading and I will link it directly to the renewal of the curriculum. I especially lean to Sheridan Blau (2013) and his literary competence term and understanding of complex literature. I develop six categories of analysis based on the mapping of the data material. These categories make it easier to structure important aspects of the pupils’ literary discussion that express critical reading competence and literary competence. I also lean on theory about literary competence and professionalism, hermeneutics, reception theory, theory on critical reading and some literature about children’s books.

The graphic novel is complex and has extensive room for interpretation. The novel provides resistance by an unreliable narrator and underlying social and cultural notions and values. The data material and the analysis show that the graphic novel, and the teaching design, facilitates important qualities that can develop the pupils as critical and competent readers. Through assessing the narrator reliability and credibility, and identify historical and cultural metaphors, the pupils express literary competence. Literary competence and critical reading are closely related terms, and it is therefore possible to discuss whether the pupils are critical readers or not.