Roboter i undervisningen på ungdomstrinn

Abstract

Som en del av digitaliseringsstrategien som ble vedtatt av regjeringen tidligere, er det bestemt at programmering og algoritmisk tenkning skal innføres i den norske skolen. Ved innføring av Fagfornyelsen ble dette enda klarere da de nye kompetansemålene ble publisert. Ett av kompetansemålene innen naturfag fremstår litt åpent og uten noen klar definisjon for læreren. Derfor oppsto behovet for å utvikle et undervisningsopplegg og teste dette. Formålet med denne oppgaven har derfor vært å utvikle et godt og gjennomarbeidet undervisningsopplegg, og se på hvordan dette har blitt gjennomført ved utprøving.

Forskningsarbeidet har hatt en kvalitativ tilnærming, der videoobservasjoner fra hodekamera i klasserommet har vært den ene datakilden, mens den andre har vært et kvalitativt gruppeintervju. Forskningsdeltakerne er fra åttende årstrinn i en gjennomsnittlig norsk skole. Resultatene peker på elementer fra elevenes faglige utbytte som i enkelte tilfeller er noe varierende. Enkelte elever viser sterk faglig forståelse, mens andre noe mindre. Motivasjonen for mestring av bygginga av roboten har vist seg å prege enkeltes faglige utvikling. Undersøkelsen har også vist at elevenes arbeidsmåte påvirker deres evne til å utvikle gode arbeidsmåter og begreper innen algoritmisk tenkning.

As part of the digitalization strategy of the Norwegian government, programming and algortihmic thinking is a part of the mathematics and science courses. One of the curriculum objectives in science describes the understandingo of radio thechnolgy. The students should learn how to build, and understand how the consept works. This is not descibed by the government, therefore the need arose to develop and test a strategy for this. The purpose og this thesis has therefore been to develop a good and well-documented teaching plan, and test it in a Norwegian school. The research had a qualitative approach, where video observations with cameras on two students heads is the main data source. To support the video observations, I have used a qualitative group interview. The research participants are from the eighth grade in an average Norwegian school.

The results point to elements from the students' academic benefits which in some cases vary somewhat. Some students show strong academic understanding, while others somewhat less. The motivation for mastering the construction of the robot has proven to characterize individual professional development. The study has also shown that students' way of working affects their ability to develop good working methods and concepts in algorithmic thinking.