En plastbit i hånden er bedre enn ti bilder i boka En case-studie om elevengasjement ved bruk av uteskole med feltarbeid i utdanning for bærekraftig utvikling

Abstract

Utdanning står sentralt arbeidet med å håndtere miljø- og klimakrisen vi står ovenfor. En opplevelse av manglende relevans og kjedsomhet fører derimot til at mange elever i mindre grad engasjerer seg i opplæringen. Dette medfører et behov for å tilrettelegge for undervisningstilnærminger i naturfag som evner å engasjere elevene. Ved hjelp av et case-studiedesign, undersøker denne studien hvordan bruk av uteskole med feltarbeid kan bidra til elevengasjement i utdanning for bærekraftig utvikling knyttet til marin plastforurensing. Problemstillingen belyses gjennom to forskningsspørsmål som ser på (1) Hvilke dimensjoner ved elevengasjement kommer til uttrykk ved gjennomføring av et undervisningsopplegg med feltarbeid på Mausund og (2) Hvilke faktorer med undervisningsopplegget identifiseres som negativt og positivt for elevengasjementet. Utvalget bestod av 23 elever fra 8.trinn, som fikk ta del i et undervisningsopplegg om marin plastforurensing gjennom aktiviteter ute i felt på Mausund. En metodetriangulering med fokusgruppeintervju, observasjon og spørreskjema ble benyttet, for å undersøke elevenes møte med undervisningen ved å rette fokus mot de emosjonelle, kognitive og atferdsmessige dimensjonene ved engasjement. Gjennom deduktive og induktive kodeprosesser, tyder det på at uteskole med feltarbeid evner å fremme alle de tre dimensjonene ved elevengasjementet. I analysen kommer de atferdsmessige og emosjonelle dimensjonene tydeligst til uttrykk. Resultatene viser videre at undervisningen byr på autentisitet, verdi og sosiale aspekt, som virker å ha en positiv innvirkning på elevengasjementet. Samtidig kommer det frem at elevene viser en delt emosjonell respons til aktivitet og tematikk. Elevene stilte seg positive til arbeidsmetodene, men opplevde samtidig noe motløshet i møtet med alvoret og omfanget rundt plastproblematikken. Analysen antyder videre at det kognitive engasjementet med undervisningens tematikk virket noe fraværende. Det diskuteres derfor om aktivitetens struktur og lærerens rolle, kan ses i sammenheng med forutsetninger for det kognitive engasjementet. Med bakgrunn i dette etterlyses det større fokus på didaktiske rammer for det praktiske arbeidet ute i felt, for å fremme det kognitive engasjementet.

Nøkkelord: Utdanning for bærekraftig utvikling, uteskole, feltarbeid, elevengasjement

Education is a key in dealing with the environmental crisis we are facing. Boredom and lack of relevance however, lead to many students not being engaged with the curriculum thought in schools. This constitutes a need to facilitate teaching approaches in science that are able to engage students. This study addresses how the use of outdoor education can contribute to student engagement in education for sustainable development. To explore the thesis question two research questions were employed (1) What forms of student engagement will be expressed through fieldwork at Mausund? and (2) Which factors related to fieldwork can be identified as negative and positive for student engagement. To answer this question a qualitative case study approach was employed. Field observations, focus group interviews and post-test have been carried out to examine the students encounters and experiences with outdoor education, by focusing on the behavioural, emotional, and cognitive dimensions of engagement. Data was collected from 23 8th graders at a secondary school. The results from the deductive and inductive coding, as well as descriptive statistical analysis, indicate that outdoor education has the potential to promote all three dimensions of student engagement. The student engagement was behaviourally and emotionally characterized. The results show that outdoor education provides authentic experiences, social interactions and value, which seem to positively impact student engagement. At the same time, it appears that the students show a divided emotional response to activities and topics. Students show a positive attitude toward activities but experience some discouragement in the encounter with the serious extent of marine pollution. The analysis suggests that the cognitive engagement seemed somewhat absent. It is therefore discussed how the structure of the activity and to what extent the role of the teacher plays in connection to the prerequisites for the cognitive engagement. The study stresses the need for good didactic framework in outdoor education, to promote the student’s cognitive engagement.

Keywords: Education for sustainable development, outdoor education, fieldwork, student engagement.