Anvendelse av Khan Academy i norsk kontekst

Abstract

Denne studien søker å avklare hvordan og i hvilken grad Khan Academy (KA), en nettside med videoleksjoner innenfor en rekke fag, kan anvendes for å oppfylle kompetansemål fra den norske læreplanen i matematikk. Spørsmålet er viktig å besvare ettersom skolen blir mer digitalisert, digital undervisning ble nødvendig under koronasituasjonen, og digitale ressurser blir brukt mye selv om det mangler forskning på flere digitale ressurser. Dette gjøres først ved å finne ut om det er mulig i det hele tatt, for så å beskrive hvilke faktorer en må være klar over og ta stilling til for å bruke ressursen effektivt i norsk skole. Den norske konteksten blir regnet som viktig å utforske ettersom KA er en av de største læringsportalene i verden med millioner av brukere, men ressursen ble laget med en amerikansk bakgrunn. Undersøkelsen har blitt gjennomført ved å anse KA som et tradisjonelt læreverk, som en lærebok, og undersøke hvordan nettsiden samsvarer med norske kompetansemål i matematikk. Rammeverket for analysen bruker en horisontal analyse; hvor den overordnete strukturen er fokuset, og en vertikal analyse; hvor det undersøkes hva som kommuniseres til elevene og hva som blir krevet av dem. Verdier fra læreplanene, som fokus på underveisvurdering og tilpasset opplæring er også trukket inn for å undersøke om KA samsvarer med læreplanen på disse områdene.

Funnene tilsier at KA er en verdifull ressurs i norsk kontekst, hvor matematikken i seg selv er en solid basis for å kunne oppnå kompetansemål. Det finnes noen unntak, som innebærer kompetansemål hvor elever må forklare fremgangsmåten sin eller hvor praktiske situasjoner er et sentralt element. KA viser seg å kun bruke summative vurderingsformer, men lærere har tilgang til prøveresultatene elevene gjør på nettsiden, og kan derfor bruke dette som et grunnlag for formativ vurdering. Nettsiden legger også til rette for tilpasset opplæring, hvor elevene har mulighet til å velge hvor fort undervisningen går og hvor mange forsøk de trenger. Jeg konkluderer med at ressursen er verdifull i norsk kontekst, men at KA må regnes som en supplementær ressurs og ikke en erstatning til ordinær undervisning. Suksess med bruk av KA blir i stor grad knyttet til hvordan ressursen er implementert, hvor lærerens kjennskap til KA er essensiell.

This study seeks to clarify how and to what degree Khan Academy, a website with video lessons in several subjects, can be used to achieve competency aims from the Norwegian curriculum in mathematics. The question is important to answer because schools are getting more digitalized, digital lectures was needed during the corona pandemic and digital resources are being used despite the lack of research concerning several of those resources. This is first done by finding out whether this is possible in the first place and then describing which factors one must be aware of in order to use the resource effectively in Norwegian schools. The Norwegian context is considered important to explore, as KA is one of the largest learning portals in the world with millions of users, but it was created with an American background. The study has been conducted by considering KA as a traditional teaching material, like a textbook, and investigate how these correspond to Norwegian competency aims in mathematics. The framework for the analysis uses a horizontal analysis; where overall structure is the focus, and a vertical analysis; where it is examined what is communicated to the students and what is required of them. Values from the curricula, such as a focus on formative assessment and adapted education has also been included to investigate whether KA corresponds in these areas.

The findings indicate that KA can be a valuable resource in the Norwegian context, where the mathematics themselves are a solid basis for achieving competency aims. There are some exceptions, which involve competency aims where students must explain their procedure or where practical situations are a central point. KA turns out to only use summative assessment methods, but teachers have access to the students test results from the website and can therefore use this as a basis for formative assessment. The website also facilitates adaptive education, where students can choose how fast the teaching goes and how many attempts they need. I conclude that the resource is valuable in the Norwegian context, but that KA must be regarded as a supplementary resource and not a substitute for ordinary teaching. Success with KA is closely related to how it is implemented, where the teacher’s knowledge of KA is essential.