SKAPENDE DANS FOR Å FREMME SOSIAL LÆRIN PÅ BARNETRINNET - Et dansedidaktisk designforskningsprosjekt

Abstract

Denne studien plasserer seg i et performativt forskningsparadigme hvor det å skape står helt sentralt og er gjennomgående i hele masteroppgaven. Videre plasserer den seg vitenskapsteoretisk i agentisk realisme som har et performativt syn på hvordan kunnskap blir til i sammenflettede relasjoner. Det vil si at denne masteroppgaven er i bevegelse og tilblivelse og søker etter ny kunnskap i relasjoner med menneskelige og ikke-menneskelige komponenter. Masteroppgaven har til hensikt å undersøke problemformuleringen: Hvordan kan skapende dans i skolen bidra til sosial læring hos elevene på småtrinnet? og retter med det fokus på hva dans kunne bidratt med i skolen som eget fag. Dette gjøres gjennom å skape et dansedidaktisk design for å fremme sosial læring i grunnskolen, gjennom kunstbasert forskning og didaktisk designforskning som metodologisk tilnærming. Oppgaven er en tredelt studie hvor hvert ledd henger sammen gjennom tre forskningsspørsmål. Diffraksjon og diffraktiv lesning anvendes som analysestrategi fra agentisk realisme hvor det oppstår brytninger, i en positiv forstand, mellom styringsdokument, ulik forskningsteori og studentforskeren. Studien er plassert midt imellom kvalitative - og post-kvalitative analysestrategier, da deler av analysen også er utført tematisk. Det skapes potensialer fra den diffraktive analysen av litteratur og styringsdokumenter som tas med til utviklingen og skapingen av det dansedidaktiske designet i samarbeid med en lærer. Designet blir utført på en klasse på 3.trinn hvor studien til slutt ender med et omfattende analysearbeid av ulikt datamaterialet som video, post-it lapper og fokusgruppeintervjuer. I tillegg er det gjennomført jevnlige samtaler med lærer for utviklingen av det dansedidaktiske designet. Studien knytter seg til teori om sosial læring, samt didaktikk og dansedidaktikk hvor Rudolf Laban er en sentral teoretisk bidragsyter. Resultatene i denne studien viser at skapende dans kan bidra til sosial læring på barnetrinnet så lenge det gjøres i relasjoner og samhandling med andre og i kreative og åpne oppgaver hvor det å skape med kroppen er sentralt.

Nøkkelord: didaktisk design, skapende dans, dans i skolen, sosial læring, performativ forskning.

This study is positioned in a performative research paradigm where a creative view on dance as well as on knowledge production is central throughout the master project. The theoretical perspective applied is agential realism, which has a performative view of how knowledge is created in entangled relationships. Thereby, this master thesis seeks to constantly be in motion and creation, and seeks to produce new knowledge in relationship with human and non- human components.

The main research question that this research explores is: How can creative dance in school contribute to social learning in primary school? and thereby focuses on what dance could contribute to school as a school subject. This is done by creating an educational design in dance to promote social learning in primary school, through arts-based research and educational research as methodological approach.

The thesis is a three-part study where each link is connected through three research questions. Driffaction and diffractive reading are used as an analysis strategy from agential realism where policy papers, research literature and the student-researcher meet and entangle. The study utilizes qualitative as well as post-qualitative approaches, as parts of the analysis are performed diffractively and others thematically. Potentials for creative dance that seeks to contribute to social learning in primary school are created from the diffractive analysis of literature and policy papers, and these potentials are used for the development and creation on the dance educational design in dance in collaboration with a primary school teacher. The design is carried out in a class of 3rd graders were the study finally ends with an extensive analysis of various research material such as video, post-it notes and focus group interviews. In addition, regular conversations have been held with the teacher for the development of the dance educational design in dance. The study is related to theory of social learning, as well as pedagogies in dance where Rudolf Laban is a key theoretical contributor.

The results of this study show that creative dance can contribute to social learning in primary school as long as it is done in a relation and in interaction with others through creative and open tasks where creating with the body is central.

Keyword: educational design, creative dance, dance in school, social learning, performative research