Få Sana på bana!

Abstract

Med sin store suksess har den norske internettserien SKAM engasjert både ungdommar og vaksne, nordmenn og andre nasjonalitetar og ikkje minst forskarar og lærarar. Denne masteroppgåva undersøkjer identitetsutviklinga til hovudpersonen i fjerde sesong av serien, Sana Bakkoush, og kvifor det er relevant å «få ho på bana» i ei undervising som skal vera i tråd med Kunnskapsløftet 2020.

Som ei norsk-marokkansk og muslimsk jente i eit norsk ungdomsmiljø, finn Sana seg stadig i både kulturmøte- og konfliktar som vert viktige for identitetsutviklinga hennar. Til dømes har ho ei mor som er redd for at ho ikkje klarar å vera seg sjølv, når ho berre er saman med dei norske venene sine.

Denne oppgåva har ei forankring i identitets- og kulturteori og mål frå Kunnskapsløftet 2020. Her ønskjer eg å finna svar på kva identitetsutvikling ein kan sjå hjå Sana og korleis denne utviklinga kan passa inn i undervising. Dette gjer eg ved å knyta Sana si rolle opp mot overordna del og norskfaget i det nye læreplanverket.

For å finna svar på spørsmåla mine, har eg valt å kombinera to ulike metodar. Med ein hermeneutisk forankring, brukar eg fyrst den strukturalistiske aktantmodellen. Den hjelper meg med å kartleggja start- og sluttpunktet i utviklinga til Sana. Vidare gjer eg ein konvensjonell innhaldsanalyse, for å kunna studera endringa mellom episodane.

Aktantmodellen viser ei tydeleg endring hjå Sana frå fyrste til siste episode. Dette kjem fram i måten ho kler og sminkar seg på, sinnsstemning og korleis ho ter seg overfor dei rundt seg. Av den konvensjonelle innhaldsanalysen, ser vi korleis Sana gradvis endrar seg, og ved hjelp av nokre identitetsmarkørar kan vi sjå på kva måte dette kjem til uttrykk. Her er det ein tydeleg samanheng mellom handling og Sana si utvikling. I siste episode møter vi ei heilt anna Sana enn i starten av sesongen. Ho har gått frå å vera skamfylt og usikker til å verta «den harmoniske Sana». No er ho mykje gladare, kleda og sminka er ljosare og vi ser tydeleg korleis ho har fått ein tryggare identitet. Innhaldsanalysen viser korleis både ho sjølv og andre har vore viktige for at det kunne skje ei utvikling, og i tillegg til å ha spegla seg i andre, har ho mest av alt, måtta gå i seg sjølv.

I siste delen av oppgåva vert analysen og drøftinga knytt opp mot Kunnskapsløftet 2020. Her ser eg både på den overordna delen av læreplanverket og læreplanane i NOR01-06 og NOR07-02. Mitt fokus er på kompetansemål i norskfaget etter 7. og 10. årssteg, samt dei ulike nivåa i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar. No vert identitetsutviklinga til Sana sett opp mot sentrale delar frå læreplanverket og kvifor og korleis «reisa» hennar i sesong fire er eit god utgangspunkt for undervising i norskfaget, samt tverrfaglege opplegg. I tillegg til å grunngjeva relevansen, vert det nemnt konkrete tips til korleis ein kan ta Sana inn i klasserommet, for å kunna inspirera andre til å gjera det same. Målet med oppgåva er altså å visa kvifor ein bør «få Sana på bana», i ei undervising som skal støtta elevar si utvikling av ein trygg identitet, noko som er særs viktig i barne- og ungdomsåra.

With its great success, the Norwegian internet series SKAM has engaged both young people and adults, Norwegians and other nationalities and not least researchers and teachers. This master's thesis examines the identity development of the main character in the fourth season of the series, Sana Bakkoush, and why it is relevant to «get her on board» in a teaching that is in line with the National Curriculum Kunnskapsløftet 2020.

As a Norwegian-Moroccan and Muslim girl in a Norwegian youth environment, Sana constantly finds herself in both cultural encounters and conflicts that are important for her identity development. For example, her mother is afraid that she will not be able to be herself, when she only hangs out with her Norwegian friends.

This thesis is rooted in identity and culture theories and aims from Kunnskapsløftet 2020. Here I want to find answers to what identity development one can see in Sana and how this development can fit into teaching. I am doing this by linking Sana's role to the general part of the framework and The Norwegian Subject Curriculum.

To answer my questions, I have chosen to combine two different methods. With a hermeneutic foundation, I am first using the strucutralist actantial model. It helps me mapping the starting and ending point in the development of Sana. Furthermore, I am doing a conventional content analysis to be able to study the change in the intermediate episodes.

The actantial model shows a clear change in Sana from the first to the last episode. This appears in the way she dresses and puts on make-up, in her mood and how she behaves towards those around her. From the convential content analysis we see how Sana is gradually changing, and by looking into some identity markers we can see how this is expressed. It is a clear connection between the story line and Sana's development. In the last episode, we meet a completely different Sana than we did at the beginning of the season. She has gone from being ashamed and insecure to «the harmonious Sana». Now she is much happier, her clothes and make-up are brighter and we can clearly see how she has gained a more secure identity. The content analysis shows how both Sana herself and others have been important for a development to take place. In addition to mirroring herself in others she has most of all had to look at her inner self.

In the last part of the assignment, I have linked the analysis and discussion to Kunnskapsløftet 2020. I am looking at both the overall part of the curriculum and the curricula in NO301-06 and NOR07-02. My focus is on competence aims in The Norwegian Subject Curriculum after 7th and 10th grade, as well as on the different levels in basic Norwegian for linguistic minorities. Here I am relating the development of Sana to central parts of the curriculum, as well as discussing how her «journey» in season four is a good starting point for teaching the Norwegian Subject and also interdisciplinary programs. In addition to sustaining the relevance, I give specific tips on how one can bring Sana into the classroom, in order to inspire others to do the same. The aim of the assignment is thus to show why one should «get Sana on board», in a teaching that will support student's development of a secure identity, something that is especially important in childhood and adolescence.