Novellearbeid på ungdomstrinnet

Abstract

Novellen «Gugg» (1992) er skrevet av Lars Saabye Christensen, og er en av flere noveller som er representert i Tekster 5 (2020) av Gyldendal. I dette prosjektet har målet vært å belyse «Gugg» (1992) sitt potensiale for nærlesing og dybdelæring, og hvorvidt potensialet har blitt ivaretatt gjennom en lærebok for ungdomstrinnet. Det føltes relevant og viktig å dra inn dybdelæringsbegrepet i denne oppgaven på bakgrunn av at dybdelæring har fått en sentral plass i Fagfornyelsen til Kunnskapsløftet (2020). Derfor ønsket jeg å undersøke om det gjenspeiles i en lærebok, revidert etter LK20. For å kunne svare på om potensialet til «Gugg» ble utnyttet gjennom oppgaver ble det viktig for meg å foreta en egen nærlesing av novellen. På den måten ville jeg eksemplifisere hvilket nærlesingspotensial som ligger i teksten. Jeg har også belyst begrep som litterær kompetanse, og efferent og estetisk lesing. Det er fordi jeg ønsket å se hvilken kompetanse oppgavene gjenspeilet, samt hvilke lesninger oppgavene inviterte til.

Tidligere forskning på læremiddelbruk viser at mange av oppgavene som blir gitt elevene er kontrollspørsmål. Det innebærer at elevene må dra på svarjakt, for å hente ut konkret informasjon fra tekstene de leser. Det var også tilfellet for noen av oppgavene i Tekster 5 (2020). Samtidig åpnet flere av oppgavene for tolkning. Oppgavene som inviterte til tolkning utnyttet novellens potensiale for dybdelæring i større grad. Det er på bakgrunn av at spørsmål uten klare svar blir fremhevet som viktig i et klasserom for dybdelæring. Til tross for at mange av oppgavene er gode til å stille i møte med novellen, ivaretok ikke oppgavene novellens kompleksitet. Flere spennende aspekt ved teksten falt utenfor oppgavene. I lys av hvordan jeg forstår dybdelæring vil ikke oppgaveløsning være den beste didaktiske metoden å benytte seg av hvis dybdelæringsprinsippene skal realiseres i møte med litteratur. Det er ikke nødvendigvis fordi oppgavene er dårlige, men fordi oppgaveløsning blant annet ikke gir elevene anledning til å stille spørsmål i møte med litteraturen. Det de skal lære seg er allerede definert av læreboka, og dermed blir ikke tilnærmingen til litteratur utforskende.

The main goal of this thesis has been to shed light on the potential “Gugg” (1992) has for close reading and deep level learning. I aspired to unravel if this potential is reflected in assignments from a middle school textbook. “Gugg” is written by Lars Saabye Christensen and is one of several short stories represented in Tekster 5 (2020) by Gyldendal. It felt relevant and important to include the concept of deep level meaning learning in this thesis due to the central role it has been given in the new curriculum (2020). Therefore, it was important that the chosen textbook was revised after LK20. To be able to answer whether the potential in “Gugg” was untilized through assignments, I wanted to do my own close reading of the short story. Additionally, it became important for me to highlight concepts such as literary competence, and efferent and aesthetic reading. This is because I had to see what competence the assignments reflected, as well as what readings the assignments invited to.

Previous research on the use of textbooks shows that many assignments given to students are control questions. This means that the students must find specific information from the texts they read. This was also the case for some of the assignments in Tekster 5 (2020). However, several of the assignments invited for interpretation, these assignments utilized the potential of the short story to a greater extent. This is because questions without clear answers are highlighted as important in a classroom for deep level learning. Despite this, several of the assignments did not reflect the short stories complexity. Several aspects of the short story fell outside the assignments. Considering how I understand deep level learning, assignments from textbooks may not be the best didactic method to use in the literature work. It is not because the assignments are bad, but because they do not deliver the opportunity for students to ask questions. What they are supposed to learn are already defined by the textbook, and therefore the approach to literature does not become exploratory.