"Vi har jo noen samiske flagg som vi tar fram" En sosiolingvistisk studie av samisk språk og kultur i en sørsamisk kommune

Abstract

Som en konsekvens av fornorskningsprosessen er sørsamisk et språk som betegnes som alvorlig truet på UNESCOS røde liste over truete språk (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2018). I dag har språket omtrent 500 brukere i Norge, og er en minoritet i minoriteten. Nordsamisk på sin side har ca. 25000 språkbrukere. Sørsamisk befinner seg nå i en revitaliseringsprosess, og skolen er en viktig aktør for at barn og unge skal få lære seg språket og utvikle den samiske språkkompetansen sin (Regjeringen, 2018). Undersøkelsen er gjennomført på en skole i en samiskforvaltningskommune. En slik kommune er pliktig til å opprettholde fullstendig likestilling mellom samisk og norsk, og samiske skoler skal følge den samiske læreplanen. Studien har som et overordnet mål til hensikt å undersøke forskningskolens praksis for å få innsikt i hvordan de jobber med samisk språk og kultur, spesielt i norskfaget. Mer konkret dreier dette seg om å undersøke læreres refleksjoner over skolens praksis, og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom språkidelogier. Med bakgrunn i dette har jeg gjennomført seks kvalitative dybdeintervjuer med fire norsklærere, en representant fra ledelsen og en samisklærer. Datamaterialet belyses av teori om språkholdninger og språkidelogier, hvor spesielt enspråklighetsideologien og purismen gjør seg gjeldende. Intervjudeltagernes forståelse av skolens praksis blir tydelig gjennom skolens diskurs. Diskurs oppstår i sosiale praksiser og berører i stor grad språket (jf. f.eks. Fairclough, 2001; Gee, 2015). Studiens hovedfunn viser at organiseringen rundt samisk språk og kultur er ustrukturert på forskningskolen. Undervisningen fremstår som en markert del i skolens praksis og er preget av samiske «stunts». Det er også lite som tilsier at samisk språk og kultur er integrert i norskfaget. Dette kan skyldes underliggende språkideologier, der en forestilling om at enkelte språk er verdt mer enn andre.

Following the assimilation policies in Norway, the Southern Sámi is considered as the most endangered of the Sámi languages by UNESCO (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2018). In Norway around 500 people speak Southern Sámi and is regarded as a minority within the minority. 25000 people, on the other hand, speak Northern Sámi. South Sámi is in a current process of language revitalization and the school system plays a significant role in students’ acquisition and development of their Sámi language competence (Regjeringen, 2018). This study is conducted at a school in a Sámi administrative municipality. These types of municipalities are required to preserve complete equality between the Sámi languages and the Norwegian languages. Furthermore, the schools are required to employ the Sámi curriculum. The purpose of this study is to examine a school’s practice to gain a perception of how they work with the Sámi languages and culture, in particular in the Norwegian subject. Moreover, this study will explore teachers’ perception of the school’s practice and how this is expressed through language ideologies. I have conducted six qualitative in-depth interviews with four teachers in the Norwegian subject, one representative from the administration, and one Sámi teacher. The theory used in this thesis sheds light on attitude and ideologies towards language, with a particular focus on the ideology of monolingualism and purism. The research participants’ perception of the school’s practice becomes evident through the school’s discourse. Discourse takes place in social practices and affects the language considerably (cf. Fairclough, 2001; Gee, 2015). The main findings of the study reveal that the organization concerning Sámi languages and culture is unstructured. The teaching appears as a noticeable component in the school’s teaching practices and is characterized by occasional features of Sámi language and culture. Additionally, there is little that suggest that Sámi languages and culture is integrated in the Norwegian subject. This can be caused by hidden language ideologies where there is a notion that some languages are more important than others.