Norsklæreren i skvis
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2785105Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3819]
Sammendrag
Språket er i stadig utvikling, og endres i takt med globaliseringa og teknologien. Med språkutviklinga som skjer i dag, er engelske lånord stadig voksende i norsk ordtilfang. Denne masteroppgava er en kvalitativ undersøkelse av hvordan et knippe lærere og elever vurderer anglisismer i norsk. I tidligere forskning har fokuset som oftest vært lagt på hvordan ungdom og unge voksne bruker anglisismer, eller hvilke holdninger de har til engelskpåvirkning. Denne oppgava bringer også lærernes perspektiv frem i lyset. Jeg har undersøkt hva som er likt og ulikt i lærernes og elevenes vurderinger av anglisismer, og hva som ligger til grunn for forskjellene mellom dem. Problemstillinga er så brutt ned i tre forskningsspørsmål: Hvilket forhold har elevene og lærerne til engelsk? Hvordan vurderer de anglisismer i tekster skrevet utafor skolen? Og hvordan vurderer de anglisismer i tekster skrevet på skolen? Oppgava blir besvart gjennom analyser av intervjuer. Elevinformantene er fra en videregående skole, og lærerne er fra fire ulike ungdomsskoler. Til sammen gir de et bredt inntrykk av hva som tenkes rundt anglisismer i noen norske klasserom.
De største forskjellene befinner seg i skillet mellom anglisismer i tekster utafor skolen, og anglisismer i tekster på skolen. Hovedfunna mine er at elevene, ikke overraskende, er svært positive til engelskpåvirkninga, og de ønsker å bruke det i elevtekster, slik de bruker det i all tekst de skriver utafor skolen. Lærerne er delvis positive til engelskpåvirkninga som skjer i dag, men mener likevel det er viktig å bevare et godt norsk ordforråd, spesielt i elevtekster. Der ønsker de at elevene skal bruke et variert og godt språk, men med norske erstatningsord i stedet for anglisismer. Funnene viser også noen likheter i svara til elevene og lærerne. Blant annet er de alle positive til bruk av anglisismer i muntlig tale, selv om ikke alle bruker det like mye selv.
I denne oppgava argumenterer jeg for at norsklæreren kan sies å befinne seg i en skvis. På den ene sida ligger det forventninger til norsklæreren om å lære elevene et korrekt, norsk språk. På den andre sida må lærerne ta innover seg at språket endrer seg, og at elevene av ulike årsaker ønsker å bruke mange anglisismer. Lærere kan ha stor nytte av å ha innsikt i elevenes språklige virkelighet, for å kjenne til anglisismebruken til elevene, og for å forstå hva som ligger bak språkvalga de tar. På lik linje kan elevene ha nytte av å forstå hvorfor lærerne ønsker å lære dem norske, etablerte ord, for å gå bedre forberedt i møte med ulike typer tekster, og ulike mottakere. Due to globalization and technology, language is constantly evolving and changing. The evolvement of language today, loanwords from the English language is increased in the Norwegian vocabulary. This thesis study’s, through a qualitative approach, how a handful of teachers and students assess the use of anglicism in the Norwegian Subject. Previous research has often been focused on how teenagers’ and young adults’ use anglicisms, and their perspective on the influence of English in the Norwegian language. This thesis contributes by shedding light on the teachers’ perspective. I have examined similarities and differences of the teachers’ and students’ assessment of anglicisms, and why they have different perceptions on them. The research questions for this thesis are threefold: “What relation do the students and teachers have with English?”, “How do they assess anglicisms in texts written for non-educational purposes?”, and “How do they assess anglicism in text written for educational purposes?”. These research questions will be answered based on analysis of interviews. The interview participants for this study are students from an upper secondary school and teachers from four different lower secondary schools. The participants will therefore give a broad illustration of the perception on anglicism in Norwegian classrooms.
The major differences are located between the use of anglicism in texts written for non-educational purposes and texts written for educational purposes. The findings show that the students, which is not surprising, are remarkably positive towards the influence English has on Norwegian. Furthermore, they want to use English in their text at school the same way they use it in other texts outside of school. The teachers are partially positive towards the influence the English language has on Norwegian today. However, their desire is to maintain the Norwegian language, especially in text written by students. They want the students to use a diverse and accurate language with Norwegian replacement words as opposed to anglicisms. Moreover, the findings indicate some parallels between the students’ and teachers’ answers, all the participants are positive towards the use of anglicisms in oral language despite not all of them applying them.
I argue, in this thesis, that teachers in the Norwegian subject are in a pickle. On the one hand, teachers in the Norwegian subject are expected to teach the students a proper Norwegian. On the other hand, the teachers have to realise that the Norwegian language is evolving and that the students due to various reasons want to use anglicisms in their language. The teachers may benefit from gaining insight into the students’ use of the Norwegian language, in order to understand their use of anglicism, as well as to perceive why they use the language in a particular manner. To the same extent, it could be valuable for the students to understand why the teachers want them to acquire traditional and standard Norwegian words, for the purpose of the students to encounter various types of texts and recipients.