Hvis vi ikke kan snakke om det i klasserommet, hvor kan vi snakke om det da?

Abstract

De siste årene har temaet rasisme fått økt plass i samfunnsdiskursen. Diskursen tar for seg rasisme i Norge og rasisme i utland, hvordan man skal lære om det, og hvordan man skal lære bort viktigheten rundt temaet til andre. Med bakgrunn i dette er problemstillingen for oppgaven som følger: Hvordan opplever samfunnsfagslærere å undervise om rasisme. Problemstillingen blir besvart gjennom tre forskningsspørsmål som på hver sin måte belyser pedagogiske, didaktiske, ytre og indre faktorer for hvordan undervisning om rasisme blir gjennomført. Oppgaven aktualiserer rasismeundervisning i lys av at Norge stadig blir et mer flerkulturelt samfunn og at det med bakgrunn i dette blir trukket inn i skolen gjennom lov- og læreverk i økende grad.

Oppgaven er basert på en kvalitativ intervjustudie med et hermeneutisk utgangspunkt. Empirien som utgjør utgangspunktet i oppgaven er hentet via semistrukturerte intervjuer med seks ungdomsskolelærere som underviser i samfunnsfag. Analysen presenterer empirien gjennom forskningsspørsmålene til studien. Empirien er belyst og løftet av teoretiske perspektiver som omhandler demokratisk kompetanse, rasisme, flerkulturalitet, og historiebevissthet.

Gjennom studien kommer det frem at lærerne opplever rasismeundervisningen i ulik grad, men at de fleste mener det kan være ubehagelig, sårt, vanskelig og nært, spesielt om de har elever med tilknytning til andre land. Noe av bakgrunnen for dette kan ligge i lærernes manglende flerkulturelle kompetanse og språk for å undervise om fenomenet på en forståelig måte for ungdomsskoleelevene. Flere har en praksis som henter aktualitet til temaet utenfor Norges grenser, og har samtidig et økt fokus på temaets historiske problematikk fremfor dagsaktuelle utfordringer og hendelser. Et slikt funn bidrar til en ytterligere forståelse for hvordan samfunnsfagslærere opplever å undervise om rasisme som tema i den norske skolen.

In recent years, the topic of racism has gained more ground in the socio-political debate. The discourse deals with racism in Norway and racism abroad, how to learn about it, and how to educate the importance of the topic to others. Based on this, the issue is as follows; How do teachers in social science experience teaching about racism. The problem is answered through three research questions, which in their own way thematize pedagogical, didactic, external and internal factors for how teachers educate teaching about racism. The thesis actualizes education about racism due to the fact that Norway is becoming a more multicultural society and that based on this the theme is increasingly actualized in a school environment through legislation and teaching materials.

The thesis is based on a qualitative interview study with a hermeneutic starting point. The empirical data that forms the basis of the thesis is obtained through semi-structured interviews with six upper secondary school teachers who educate in social science. The analysis presents the empirical data through the research questions of the study. The empirical data is seen according to a theoretical perspective that deals with democratic competence, racism, multiculturalism, and historical awareness.

The study shows that teachers experience education about racism in varying degrees. Most of them believe it can be uncomfortable, painful, difficult and controversial, especially if they teach students with multicultural background. Why this is the case may be a part of teachers lack of multicultural competence and using the right language in order to teach about racism as a phenomenon in an understandable way for upper secondary school students. Several have a practice that gathers information on the topic outside Norway's borders, and at the same time has an increased focus on the topic´s historical issues rather than current challenges and events. Such a finding contributes to a further understanding of how social science teachers experience educating with racism as a theme and topic.