«Den samhandlinga, ...den er utfordringa» - om muntlige ferdigheter i norskfaget
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2785099Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3818]
Sammendrag
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie, basert på til sammen seks semistrukturerte forskningsintervju, med tre ungdomsskolelærere og 12 av deres elever. Temaet for oppgaven er muntlighet i norskfaget. Bakgrunnen for å velge dette temaet er knytta til min egen interesse for muntlig språk, egne undervisningserfaringer knytta til dette, og det faktum at forskning viser at det har skjedd svært lite utvikling i norskfaget når det gjelder undervisningspraksis og bevissthet omkring utvikling av elevenes muntlighet, siden innføringa av Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen i 1997 [L97].
Ut fra et stratgisk utvalg av norsklærere og deres elever, har hensikten med studien vært å få kunnskap om deres forståelser av, refleksjoner og erfaringer knytta til muntlighet i norskfaget. En bakenforliggende intensjon har vært å finne eksempler på positiv utvikling når det gjelder undervisningspraksis og bevissthet knyttet til muntlighet i norskfaget. Tanken om at det kan ha skjedd noe i løpet av alle disse årene, som ikke er representert i forskninga, var den som forplantet seg og som dannet utgangpunktet for det videre arbeidet.
I dagens samfunn trenger elevene å utvikle gode literacy-ferdigheter i skolen for å fullt ut kunne ta del i samfunnet. I oppgaven blir muntlighetens rolle i et literacy-samfunn diskutert og løftet fram. Til grunn for dette ligger en sosiokulturell forståelse av språk og læring, og at muntlighet er noe som utvikles i samhandling med andre. Både i teorien og i analysen av datamaterialet, pekes det på at muntlighet, samhandling og læring er forhold som gjensidig påvirker hverandre, og at dette kan by på didaktiske utfordringer.
Hovedfunnene i analysen av datamaterialet tyder på at noe positiv utvikling har funnet sted. Lærerne uttrykker generelt en positiv holdning til muntlighetens verdi, både for elevenes faglige læring og for deres personlige og sosiale utvikling. De viser bevissthet knytta til verdien av å reflektere, lytte til og spille videre på andres ytringer – av å lære og forstå noe sammen. Tradisjonelle muntlige framføringer foran lærer og medelever i klasserommet, ser ut til være mindre vektlagt av lærerne i denne studien sammenlignet med tidligere forskningsfunn. Lærerne har funnet alternative måter å jobbe med planlagt muntlighet på, via andre muntlige sjangrer, og ved hjelp av ulike digitale løsninger. Samtidig uttrykker lærerne at det er lite systematikk i denne undervisninga, og at arbeid med utvikling av muntlige ferdigheter som eksplisitt siktemål i praksis trolig får mindre oppmerksomhet enn det utvikling av lese- og særlig skriveferdigheter får. Majoriteten av elevene knytter muntlighet i norskfaget til taleferdigheter, og ser ut til å ha et mindre bevisst forhold til sine reseptive ferdigheter, enn sine produktive. Samtidig gir elevene uttrykk for å ha forståelse for hva slags virkning kroppsspråk har i samspill med andre, og kommer slik indirekte inn på lytting som en viktig del av muntlighet. Et felles hovedfunn blant lærerne og elvene er hvordan de alle trekker fram ulike former for trygghet som en forutsetning for å delta og utfolde seg muntlig i klasserommet.
Jeg håper studien kan bidra til å belyse hvilket potesial som ligger i bevisst arbeid med muntlighet, at den kan trekke fram noen muligheter ved undervisning i muntlighet i norskfaget, og læringspotensialet som ligger i muntlig arbeid generelt. This master’s thesis is a qualitative study based on a total of six semi-structured research interviews, with three upper secondary school teachers and 12 of their students. The theme of the thesis is orality in the first language subject, Norwegian. The background for choosing this topic is related to my own interest in oral language, my own teaching experiences related to this, and the fact that research shows that there has been very little development in the Norwgian subject in terms of teaching practice and awareness of the development of students’ oral skills, since the introduction of the national curriculum Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen in 1997 [L97].
Based on a strategic selection of Norwegian subject teachers and their students, the purpose of this study has been to gain knowledge about their understandings of, reflections and experiences related to orality in the Norwegian subject. An underlying intention has been to find examples of positive development in terms of teaching practice and awareness related to orality in the Norwegian subject. The idea that something may have happend during all these years, which is not represented in research, was the one that propagated, and which formed the starting point of this study.
In today’s society, students need to develop good literacy skills in school in order to fully participate in society. In this thesis, the role of orality in a literacy society is discussed and highlighted. The basis for this is a socio-cultural understanding of language and learning, and that orality is something that is developed in interaction with others. Both in the theory and in the analysis of the data material, it is pointed out that orality, interaction and learning are factors that mutually influence each other, and that this can present didactic challenges.
The main findings in the analysis of the data material indicate that some positive development has taken place. Teachers generally express a positive attitude towards the value of orality, both for students’ professional learning and for their personal and social development. They show awareness of the value of reflecting, listening to and applying own reasoning to others’ reasoning – of learning and understanding something together. Traditional oral presentations in front of teachers and fellow students in the classroom seem to be less emphasized by the teachers in this study compared to previous research findings. The teachers have found alternative ways to work with planned orality, via other oral genres and using different digital solutions. At the same time, teachers express that there is little systematics in this teaching, and that work with the development of oral skills as an explicit aim in the practice probably receives less attention than the development of reading and especially writing skills. The majority of the students link orality in the norwegian subject to speaking skills, and seem to have a less conscious relationship to theis receptive skills, than their productive ones. At the same time, the students express an understanding of what kind of effect body language has in interaction with others, and thus indirectly come to listening as an important part of orality. A common main finding among the teachers and the students is how they all highlight different forms of security as a prerequisite for participating and unfolding orality in the classroom.
I hope this study can help to shed light on the potential that lies in conxcious work with orality, that it can highlight some possibilities when teaching orality in the Norwegian subject, and the learning potential that lies in oral work in general.