"Æ trur vi må læs for å finn ut nå, æ" En studie av en gruppe sjettetrinnselevers litterære kompetanse

Abstract

Undersøkelser (Rødnes, 2014; Torell, 2001; Kjelen, 2014) viser at norske elever har et forbedringspotensial når det kommer til litterære analyseferdigheter. Disse undersøkelsene er gjennomført i høyere del av utdanningsløpet, fra ungdomsskolestadiet til universitetsstadiet. Til tross for svake resultater, viser studier på skolens mellomtrinn at det leses mye litteratur i norske klasserom. Problemet er at lesingen er privatisert og ikke rettet mot tekstlige eller analytiske perspektiver (Ottesen & Tysvær, 2017). Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020 har kompetansemål som går direkte på elevers utforsking av litterære tekster, men målene kan oppleves som lite konkrete og blir dermed gjenstand for den enkelte lærers fortolkning. Dette gjør samtidig at det åpner seg opp et spennende mulighetsrom for arbeid med litteratur på skolens barnetrinn, og det er nettopp i dette mulighetsrommet min undersøkelse har vokst fram.

Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke mellomtrinnselevers litterære kompetanse. Det teoretiske rammeverket er inspirert av Torells (2001) operasjonalisering av litterær kompetanse, som innebærer en analyse av elevenes overføringskompetanse og utføringskompetanse. I tillegg ser jeg til Culler (1975/2002), Iser (1974; 1981) og Smidt (2018) pluss utdyper og konkretiserer forståelsen av litterær kompetanse ved hjelp av litteraturdidaktikere som Blau (2003) og Hennig (2010; 2012). Problemstillingen min er: På hvilken måte kommer litterær kompetanse til syne hos en gruppe sjettetrinnselever i deres møte med bildeboka Rosas buss? For å svare på dette, har jeg tatt utgangspunkt i tre forskningsspørsmål som kan konkretisere elevenes møte med teksten. Først har jeg sett på hvordan elevene forholder seg til teksten. Deretter har jeg undersøkt hvilke tekstlige fortolkninger som kommer til syne i elevenes møte med teksten. Til slutt har jeg sett på i hvilken grad elevene bruker seg selv og sine erfaringer for å utforske og forstå teksten.

Forskningsdesignet kan betegnes som kvalitativt, og jeg har undersøkt fem elevers møte med Rosas buss. Jeg har utarbeidet og gjennomført et undervisningsopplegg som inneholder felles høytlesing av boka, klassesamtaler, litterære samtaler, refleksjonstekster og dramatisering. Mine primærdata er opptak av de litterære samtalene. Refleksjonstekstene og feltobservasjoner er supplement til disse samtalene.

Resultatet av denne studien viser at elevene har en begynnende utførings- og overføringskompetanse. De nærleser teksten, og bruker konsekvent teksten som grunnlag for sine tolkninger. Til tross for at det er spor etter analytiske tolkninger i samtalematerialet, viser undersøkelsen at elevene stort sett forholder seg overflatisk til tolkningen og mangler verktøy for å gå i dybden. Elevene trenger flere litterære begrep og analyseverktøy, og deres opptak av begrep forsker har innført kan tyde på at elevene er klare for å få flere begrep og analyseelementer. Undersøkelsen avdekker også behovet for kulturell og historisk kunnskap for å unngå blokkering i overføringskompetansen.

Mye av forskningen på feltet litterær kompetanse er gjennomført på videregående skoler og blant universitetsstudenter. Min undersøkelse kan bidra med innsikt og kunnskap om litterær kompetanse på grunnskolens mellomtrinn.

Research (Rødnes, 2014; Torell, 2001; Kjelen, 2014) shows that Norwegian students have a potential for improvement when it comes to literary analysis skills. This research is performed on students at secondary schools and universities. Despite low results, research from the intermediate stage in primary school reveals that reading literature is very much present in the Norwegian classrooms. The overall problem is that the reading of literature is made private, and there seems to be an absence of focus on the text itself or other analysing perspectives (Ottesen and Tysvær, 2017). The Norwegian curriculum of 2020 describes competencies pointing directly to students’ exploration of literary texts, but these competencies are somewhat vague, and the content of literary education is therefore depended upon the teachers’ interpretation. However, this fact opens an interesting room of possibilities when it comes to exploring literature in primary schools, and my research has become apparent within this room of possibilities. My master thesis is about exploring primary school students’ literary competence. My theoretical framework is inspired by Torell’s (2001) operationalization of literary competence, which includes an analysis of the students’ literary transfer competence and their performance competence. In addition to Torell, I will include Culler, Iser (1974; 1981) and Smidt, as well as literature didactics such as Blau and Hennig (2010; 2012). My problem description is: In what way do literary competence appear at a group of 6th grade students in their meeting with the graphic novel Rosas buss? To explore this issue, I have created three research questions. First, I have explored how the students communicate with the text. Then I have investigated the students’ effort to use the text as a base of their interpretation. Finally, I have examined how the students use their own experience to explore and understand the text.

The design of this master thesis is qualitative, investigating five students’ encounter with Rosas buss. I have designed and completed a teaching arrangement which includes joint reading of the book, class discussions, literary conversations, written texts and drama activities. My primary research data is recordings of the literary conversations. The written texts and field observations are supplements to these recordings.

The results of my research reveal that the students have a beginner competency level in both literary transfer and performance. The students are using the text as their basis for discussions and interpretations. Despite traces of analytic interpretations in the recordings, the research shows that the students are talking about the text in a superficial manner. They lack the tools and terms for in-depth exploration. Their use of terms introduced by the researcher suggest that they are ready to expand their literary vocabulary. The results also reveal the need of cultural and historic knowledge related to the text to avoid blocking their literary transfer competence.

Most research in students’ literary competence is conducted at high school and university level. This master thesis can contribute with insight and knowledge about literary competence at primary school level.