Mediekonvertering som arkivpolitisk strategi

Abstract

Denne oppgaven ser nærmere på hva som ligger til grunn for det norske regelverket for mediekonvertering (å digitalisere et papirdokument for deretter å kassere originalen). Den spør hva begrepet «mediekonvertering» egentlig rommer og om det er en strategi man kan stå inne for. Oppgaven tar for seg viktige momenter fra arkivteorien samt den norske arkivhistorien i perioden 2000-2020.

Oppgaven forklarer at mediekonvertering som ide først ble lansert i forbindelse med at staten tok over sykehusene. Disse hadde store mengder arkivmateriale som måtte håndteres. Det ble derfor foreslått å digitalisere kildene og kassere papiroriginalene.

Oppgaven viser hvordan politiske pålegg, stortingsmeldinger og utredninger la føringer for og var med på å videreutvikle ideen. Forfatteren skriver at mediekonvertering i dag har blitt en allment akseptert bevaringsstrategi og at verken arkivteori eller andre tungtveiende argumenter ser ut til å mene noe annet. Det presiseres likevel at ikke alle kilder bør mediekonverteres, og at man bør være spesielt oppmerksom dersom originalens materialitet (tekstur, lukt, beskaffenhet) formidler et budskap som den digitaliserte versjonen ikke er i stand til å fange eller gjengi.

Oppgaven konkluderer med at mediekonvertering er kommet for å bli, men at begrepet «mediekonvertering» med fordel kan byttes ut med andre ord som mer presist understreker hva det hele handler om, nemlig bevaring.

This thesis examines the basis for the Norwegian regulations for media conversion (digitizing a paper document and then discarding the original). It asks what the term "media conversion" really holds and whether it is a valid strategy. The thesis deals with important aspects of archival theory as well as Norwegian archival history in the period 2000-2020.

The paper explains that media conversion as an idea was first launched in connection with the state taking over the hospitals. These had large amounts of archival material that needed to be handled. It was therefore proposed to digitize the documents and discard the paper originals.

The thesis shows how political orders and official reports laid down guidelines for and helped to further develop the idea. The author writes that media conversion today has become a widely accepted archival strategy and that neither archival theory nor other weighty arguments seem to mean otherwise. However, it is emphasised that not all paper documents should be media converted, and that special attention should be paid if the materiality of the original document (texture, smell, nature) carries a message that the digitized version is not able to capture or reproduce.

The thesis concludes that media conversion is here to stay, but that the word "media conversion" should be replaced with other words that more precisely conveys what it is all about namely, how to best preserve the documents.