En grunnteoretisk tilnærming til digitalisering i arkivene

Abstract

Digitalisering er et utbredt fenomen innad i arkivsektoren og har strakt sin innflytelse inn i mange av sektorens hverdagslige arbeidsoppgaver. Offentlig forvaltning er digitalisert tvers igjennom og elektroniske arkivsystemer er mer normen enn unntaket. Eldre papirarkiver børstes støv av og blir re-presentert og tilgjengeliggjort via skanning og påfølgende publikasjon på spesielt tilpassede digitale plattformer. I denne oppgaven går jeg tilbake til noen grunnleggende arkivfaglige teorier for å undersøke digitalisering som fenomen i arkivene og de mulighetene en teknologi i stadig utvikling kan by på når det kommer til fremtidig innovasjon. Digitalisering er også en del av den politiske prosessen knyttet opp mot arkiver, hvor det oppfordres til at disse institusjonene tar i bruk verktøyet for å bidra til en demokratisering av den kunnskapen de innehar. Records Continuum-modellens praktiske tilnærming og bevisste hensyn til informasjonsteknologiens effekt på arkivdanning, sammen med postmodernismens åpning av arkivene, viser at det allerede er plass for slik innovasjon i arkivsektoren. Gjennom et praktisk eksempel på slik innovasjon, hos Arkivverkets Digitalarkivet.no, er det mulig å finne spor av spesifikke utfordringer knyttet til digitaliseringen og den påfølgende tilgjengeliggjøringen av eldre papirarkiver. Plattformen som deltagerarkiv er med på å bringe kunnskapen i slikt materiale nærmere brukerne gjennom nettdugnader og brukerforum, men en gjentagende utfordring er knyttet til det å lese håndskrift. Arkivverket har opprettet en digital sandkasse som per 12.05.21 er i starten av å teste ut kunstig intelligens og maskinlæring som et hjelpemiddel mot slike problemer.