En filmanalytisk diskursanalyse av serien: Selma og jakten på den perfekte tro

Abstract

Denne FOU-oppgaven i KRLE har tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan religionsforståelse kommer til syne i serien «Selma og jakten på den perfekte tro»? Formålet har altså vært å se nærmere på hvilke religionsforståelser som kommer til syne i serien.

Oppgavens teoretiske grunnlag inneholder teori omkring filmanalyse og auditive elementer i film. Jeg har også trukket frem teoretiske perspektiv knyttet til ulike religiøse forståelser og trender, i tillegg til at jeg har sett nærmere på hvordan religion forstås i pressen. Ikke minst har jeg i henhold til teori definert begrepet diskurs og sett begrepet i sammenheng med sosialkonstruktivisme.

I oppgaven har jeg gjort en filmanalytisk diskursanalyse, der jeg lette etter diskurser i serien som viste til ulike religionsforståelser. I tillegg har jeg sett nærmere på auditive elementer i serien, og hvordan de kan ha påvirket hvilken religionsforståelse serien formidler. For å kunne lete etter diskurser transkriberte jeg samtaleutdrag fra serien, der det ble markert ulike fremtredende religionsforståelser, som igjen ble organisert inn i ulike kategorier. I drøftingen ble det gjort tolkninger av samtaleutdragene i henhold til relevant teori, og det ble kommentert på hvorfor de forståelsene som kom til syne, var til stede.

Et av funnene er at serien i aller høyeste grad formidler en forståelse som bærer preg av religiøs individualisering og subjektivering, i tillegg til at den kulturvitenskapelige forståelsen med perspektivet levd religion spesielt ligger til grunn. Dette da konseptet i serien er å møte unge vanlige mennesker som får fortelle om hvordan de opplever, uttrykker og praktiserer sin religion. Serien er også preget av en hegemonisk religionsdiskurs som er å finne i media, der kristendom er en referanseramme og prototype på religion. Det blir dermed tolket som at denne forståelsen ikke er et perspektiv serien med hensikt ønsker å fremme, men derimot en ubevisst religionsdiskurs de har.