| dc.description.abstract | Den politiske eliten i Norge synes å representere én del av befolkningen i større grad enn andre. Det norske demokratiet og de stemmeberettigede tilhører alle samfunnslag og har ulikt utdanningsnivå. Klassebakgrunn og foreldres utdanning er tilsynelatende viktige faktorer i valg av egen utdanning, og dette vil i neste omgang kunne være en viktig faktor for respondentene på ICCS 2016’s fremtidige politiske engasjement. Tidligere forskning på området viser at det er klare sammenhenger mellom utdanning, klassebakgrunn og politisk engasjement, i tillegg til at dette i stor grad kan overføres fra foreldre til barn. I tillegg omtales nyhetskonsum som en avgjørende faktor innen demokratisk teori. ICCS 2016 viste at tradisjonelle nyhetskanaler fungerte dårlig på respondentene. Det trekkes også fram at skolen har liten grad av mulighet til å påvirke elevenes forståelse av demokrati og medborgerskap, sammenliknet med foreldre og hjemmemiljø. Dette kan igjen ses i sammenheng med klassebakgrunn, og valg og/eller forventning om eget utdanningsløp. Med Kunnskapsløftet (Kunnskapsdepartementet, 2020) kom det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap inn i skolehverdagen, og med ICCS 2022 forestående vil det i fremtiden bli interessant å se utviklingen i respondentenes demokrati- og medborgerskapskompetanse. | |
