| dc.description.abstract | Modeller og modellbruk i naturfagundervisningen er og har vært en viktig del av naturfaget, noe som også gjenspeiles i det nye læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK20. Et av kompetansemålene fremhever at elevene skal kunne lage og bruke egne modeller, samt å beskrive modellene sine styrker og svakheter. På grunnlag av dette, vil denne studien undersøke og belyse hvordan et lite utvalg naturfagslærere i ungdomsskolen bruker modeller i sin undervisning, knyttet opp mot det naturfaglige emne karbonkretsløpet. Oppgaven er avgrenset til å se på modellbruk i forbindelse med karbonkretsløpet fordi modeller og modellbruk er et vidt og stort emne som kan anvendes innen alle områder i naturfag. Problemstillingen som undersøkes i denne studien er derfor følgende: Hvordan bruker naturfagslærere i ungdomskolen modeller når de underviser om karbonets kretsløp?
For å belyse problemstillingen er studien basert på en kvalitativ forskningsmetode. Et lite utvalg på tre naturfagslærere som jobber i ungdomsskolen er blitt intervjuet om hvordan de bruker og anvender modeller i deres undervisning i forbindelse med karbonkretsløpet. Gjennom analysearbeid, der intervjuene ble kodet og kategorisert, viste det seg at det var tre kategorier som gikk igjen i alle de tre intervjuene. Disse kategoriene er: Representasjoner, læring og vurdering. En fellesnevner for de tre hovedkategoriene er mentale modeller, som i denne studien blir presentert som en subkategori.
Resultatene som kommer frem om læreres modellbruk i undervisning om karbonets kretsløp i intervjuene, drøftes opp mot hva forsknings sier om modellbruk i diskusjonsdelen. Både forskning og naturfagslærene poengterer viktigheten av modellbruk i naturfagsundervisning, men studien avdekker også et stort sprik i informantenes evne til å reflektere rundt hva som er bra og mindre bra med modellene de anvender. | |