Regelverkets påvirkning på bevaringsvurdering ved norske statlige arkiver

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan regelverket for arkiv påvirker bevaringsvurdering i Norge, med fokus på statlige arkiver. Gjennom oppgaven ser jeg på hva arkivlova med forskrifter sier om bevaring og kassasjon. For å vise hvilke bevaringsstrategier som anbefales i Norge ser jeg på Bevaringsutvalgets rapport og Riksarkivarens hovedprinsipper for arbeidet med bevaring og kassasjon. Jeg ser på bakgrunnen til arkivlova, for å sette den i en sammenheng. Hva lå til grunn for bevaringsvurdering da arkivlova ble foreslått i 1987? Videre drøfter jeg endringer innen arbeidet med bevaring og kassasjon som foreslås i NOU 2019:9 Fra kalveskinn til datasjø. Dette viser hvordan arbeidet med bevaring og kassasjon kan utvikle seg dersom lovforslaget vedtas. Metoden jeg har brukt er litteraturstudie og kvalitativ gjennomgang av offentlige dokumenter. Med dagens regelverk for arkiv har Riksarkivaren en stor påvirkning på arbeidet med bevaring og kassasjon, ettersom hovedregelen er at ingenting skal kasseres uten Riksarkivarens tillatelse. Jeg mener regelverket påvirker bevaringsvurdering i stor grad. Bevaringsstrategien som anbefales i norske offentlige arkiver er en funksjonsbasert vurdering på makronivå. Arkivlova har røtter i en tid da papirbasert arkivmateriale var det dominerende formatet. Den er derfor ikke oppdatert på utfordringene innen bevaringsvurdering av digitalt skapt arkivmateriale, som er det dominerende formatet i dagens arkivsektor. En ny arkivlov er foreslått for å ta tak i manglene ved dagens lov. Dersom den vedtas, kan lovens påvirkning på arbeidet med bevaring og kassasjon endres til å bli styrket i noen paragrafer, og svekket i andre.

This thesis discusses how appraisal is affected by the archive legislation in Norway, with a focus on national records. I discuss what the current Norwegian Archive Law and regulations say regarding appraisal. To show the appraisal strategies used in Norway, I use two official documents. I present the background of the Archive Law to give it a context. What were the criteria for appraisal when the law was suggested in 1987? Furthermore I discuss the changes suggested regarding appraisal in the suggested new archive law presented in NOU 2019: 9 Fra kalveskinn til datasjø. This shows how appraisal could evolve if the suggested law is adopted. My method was a literature review and qualitative review of public documents. With the current archive legislation the Director General of the National Archives influences appraisal greatly, as the law states that nothing should be disposed of without the permission of the Director General. I believe the legislation has a great influence on appraisal. The appraisal strategy recommended in Norwegian public archives is a functional strategy at a macro level. The Archive Law originates from a time when paper based records was the dominant format. It is not up to date in regards to the challenges that follow digitally created records as the dominant format. A new archive law has been suggested to handle the deficiencies of the current law. If the new law is adopted, it could affect appraisal more in some paragraphs, and less in others.