| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg didaktiske muligheter og utfordringer bruk av tidslinjer har, og ser på hvordan lærebøker i fra LK06 har benyttet tidslinjer. For å kunne si noe om muligheter og utfordringer har jeg tatt utgangspunkt i fire forskningsartikler. Ut i fra forskningsartiklene ser man blant annet utfordringer som det at elevene (og lærere) har for lite kunnskap om tidslinjer, at elevene tenderer mot å se punkter på tidslinjen som enkelthendelser og at fokuset ofte er på henting av informasjon og ikke forståelse og refleksjon. Disse utfordringene kan stå «i veien» for mulighetene ved å benytte tidslinje. Ut i fra artiklene kommer det frem at tidslinje er et verktøy som muliggjør dypere og mer reflektert forståelse av historie, og at det kan hjelpe elevene å se sammenhenger mellom fortid, nåtid og hvordan dette for eksempel påvirker fremtiden. Det kommer også frem at elevene vil få bedre læring og forståelse av tid. Det som kan oppsummeres som det viktigeste elementene for en hensiktsmessig bruk av tidslinjer er kompetanse hos lærer og elever om bruk av tidslinje, at man stiller kritiske spørsmål til hva som skal plasseres på tidslinjen, samt at man tar det i bruk ofte.
Oppgaven baserer seg videre på en lærebokanalyse av bøker gitt ut for 5.-7.trinn i samfunnsfag av Gyldendal og Aschehoug. I lærebokanalysen kommer det frem at de to forlagene virker å ha to ulike strategier når det kommer til bruk av tidslinjer i lærebøkene. I mens Aschehoug benytter seg av verktøyet ganske hyppig, har Gyldendal i liten grad benyttet tidslinjer. Aschehoug bruker tidslinjer til introduksjon og oppsummering av kapitler, i tillegg til at de har laget oppgaver hvor elevene individuelt og i fellesskap skal lage tidslinjer. Gyldendal benytter tidslinjer på mer geografiske tema, som det å vise hvordan kontinenter har bevegd seg og hvordan man gjennom snitt i bakken, kan se spor fra ulike tidspunkt i historien.
Konklusjonen på oppgaven er at tidslinjer er et godt verktøy å benytte seg av i samfunnsfag på mellomtrinn, men det avhenger av hvordan man går frem i bruken. Man bør derfor være forsiktig med å å benytte seg av tidslinjer ukritisk. Det betyr at man som lærer må sørge for å ha kompetanse i bruk av tidslinjer. Videre må man sørge for at elevene får kunnskap om tidslinjer, før man begir seg ut på å lage tidslinjer i fellesskap. Her er det hensiktsmessig å ta punkt for punkt på tidslinjen for en dypere forståelse. Etter å ha modellert og arbeidet i plenum med tidslinjer, bør så elevene få begynne å lage egne tidslinjer. Lærebøkene er et godt utgangspunkt og ressurs for å arbeide med tidslinjer, men man skal være forsiktig med å gå i fellen ved å tenke på tidslinjene og informasjon i fra bøkene som en «fasit». | |