Matematisk identitet i ulike kontekster

Abstract

Sammendrag Matematikk er et tema som i større eller mindre grad spiller en rolle i alle personers liv. Det er blant annet et sentralt fag i skolen og mange yrker krever en matematikkompetanse, både i utdanningen til yrket, men også i den daglige praksisen. Hvordan personer forholder seg til matematikk er forskjellig fra person til person. Noen opplever å få til matematikk, mens andre mener de selv ikke er i stand til det. Personers selvbilde i møte med matematikken kan kalles deres matematiske identitet. En persons matematiske identitet kan være viktig for om de mestrer faget og er dermed av interesse for det fagdidaktiske forskningsfeltet. Denne studien har som formål å bidra til å finne svar på om en persons matematiske identitet er avhengig av konteksten personen befinner seg i eller om den er uendret hos personen dersom personen endrer konteksten den er i. Mitt bidrag til dette forskningsspørsmålet er å finne ut av hvordan en kan måle matematisk identitet i en konkret kontekst og hvordan strukturen til den matematiske identiteten er i den konteksten sammenlignet med andre. For å gjøre det har jeg først målt personer i en konkret kontekst og deretter sammenlignet målene med andre mål gjort i andre kontekster for å finne fellestrekk. I denne oppgaven benytter jeg meg i hovedsak av identitetsteori av Deaux (1993) og målingsteori av Andrich (1978) og Thurstone (1959). For å samle inn et datamateriale har jeg valgt å bruke en kvantitativ metode, nærmere bestemt en spørreundersøkelse som ble delt ut til ansatte ved et sykehus. Undersøkelsen inneholdt utsagn som de ansatte skulle respondere på ved hjelp av en skala på hvor ofte utsagnet stemte for deres egen praksis. Et eksempel på et slikt utsagn er «Matematiske ideer jeg leser eller hører om setter meg på sporet av egne tankerekker». Videre ble datamaterialet validert og analysert ved hjelp av analyseverktøyet WINSTEPS som baserer seg på Rasch-modellen. Deretter ble resultatene fra de sykehusansatte sammenlignet med resultater hentet fra to lignende studier gjort på henholdsvis ungdomsskoleelever og universitetsstudenter. Resultatene av denne studien er at det lar seg gjøre å måle matematisk identitet hos ansatte ved et sykehus ved å gjennomføre en spørreundersøkelse med påstander tilknyttet matematisk identitet. Videre utpekte noen av påstandene i spørreundersøkelsen seg til å bli forstått likt av deltakerne i de tre kontekstene. Samtidig ble noen av påstandene for ulikt vektlagt til at vi kan si at de oppfattes likt på tvers av kontekstene. Dette tyder på at vi ikke kan utelukke at det finnes en felles struktur ved matematisk identitet som er uavhengig av konteksten den blir målt i. Det tyder samtidig på at noen utsagn får en annen betydning dersom en spør en sykehusansatt enn det den får dersom en spør en skoleelev. Stikkord: Matematisk identintet, Rasch-modellen, måling, kvantitativ metode

Abstract The subject of mathematics plays a role, in varying degrees, in every person’s life. For instance, it is considered one of the essential subjects in school and many careers require competence in mathematics, both in the education leading up to the job as well as in the day to day work. How a people relate themselves to mathematics differ from person to person. Some experience mastery over the subject, while others view themselves as “not able”. We can call a person’s self-image relating to working with mathematics their mathematical identity. A person’s mathematical identity can be of importance for their ability to master the subject and is therefore of interest to the research field of didactics of mathematics. The aim of this study is to investigate whether a person’s mathematical identity is dependent on the context the person resides within or if the mathematical identity remains unaltered even though the person moves between different contexts. To do this I have measured people in a concrete context and compared the measures with measures done in two other contexts to see if there were any similarities. In this study I rely mainly on theory of identity by Deaux (1993), theory of measuring by Andrich (1978) and Thurstone (1959). To gather the data used in this study I have chosen the quantitative method, more precisely a survey which were dealt out to the staff of a hospital. The survey contained statements which the staff were to respond to via a scale of how often the statements were true for their own day to day practice. An example of these statements is «Mathematical ideas I read or hear about makes me think thoughts of my own”. The data was further validated and analysed using the analysing tool WINSTEPS which is based upon the Rasch Model. After the analysis were the results from the staff of the hospital compared with results gathered from two similar studies done in the contexts of lower secondary school and university. The results of this study are that it is possible to measure the mathematical identity of staff at a Norwegian hospital by doing a survey containing statements concerning mathematical identity. Some of the statements in the survey were shown to be understood in the same way by the participants of all three contexts. There were also some statements that were understood too differently to say they mean the same in every context. This means that we cannot exclude there being a common structure to the mathematical identity which is indifferent to the context it is being measured in. It also means that for some statements the meaning will differ depending on what context you are measuring in.

Keywords: Mathematical identity, the Rasch Model, measuring, quantitative method