| dc.description.abstract | Videregående opplæring er organisert ved at elevene etter ungdomskolen må velge ett av femten mulige utdanningsprogram. Fem av disse er studieforberedende, og ti er yrkesfaglige utdanningsprogrammer (Vilbli.no, 2020). Noen av disse utdanningsprogrammene favner så vidt at de gir mulighet for så mange yrkesvalg at det er vanskelig å ha inngående kjennskap til alle. Et slikt utdanningsprogram er Teknikk og industriell produksjon (Tip). For elever som velger Tip er derfor mulighetene mange. Det viser seg at det er mange av elevene som ikke vet hvilket yrke de vil utdanne seg til når de begynner på Tip som sekstenåringer. For yrkesfaglærerne som skal orientere elevene om alle mulighetene de har, er dette en stor utfordring. Elever som etter Vg1 Tip velger Vg2 Industriteknologi har noe av den samme utfordringen. Vg2 Industriteknologi gir elevene mulighet til å velge blant tretti lærefag. Sentralt i arbeidet med elevenes yrkesvalg er faget Yrkesfaglig fordypning (YFF).
Søkelyset i denne studien er på utfordringene som ligger i å organisere arbeidet med elevenes yrkesvalg etter at de har valgt Vg1 Tip, og på hva som gir elevene et godt og bredt grunnlag for valg yrke. Videre er fokuset på de mange mulighetene for lærefag elevene har etter Vg2 Industriteknologi. De fleste som tar et fag- eller svennebrev, går to år på videregående skole og deretter to år i lære i bedrift. Studien fokuserer både på hva elevene velger på grunnlag av, og hvordan grunnlaget elevene må velge på presenteres. I dette arbeidet er yrkesfaglæreren den viktigste faktoren, siden det er yrkesfaglæreren som organiserer arbeidet med elevenes yrkesvalg. Det er dette som danner bakteppet for denne studien og problemstillingen er: Hvordan arbeider elever og lærere med valg av yrke mellom Vg1 og læretid? Av dette fremkommer det også to forskningsspørsmål: Hva prioriterer lærerne i veiledninga? Og Hva styrer elevenes valg?
Organiseringen av yrkesopplæringen i Norge er basert på et godt samarbeid mellom skole og næringsliv. Det er en gjensidig avhengighet mellom skolene og næringslivet. Skolene behøver næringslivet for å gi elevene praksis i ulike yrker, og bedrifter som kan tilby læreplasser. Næringslivet på sin side behøver å sikre rekruttering av fagarbeidere til sin arbeidsstokk. Bedriftene har i kraft av sitt behov for arbeidskraft kontroll på hvilke yrker de vil eller kan gi elevene praksis eller læreplass i. Skolen på sin side skal gi elevene muligheter blant annet ut fra interesser, evner og talenter. Dermed blir det et tre-parts samarbeid der maktforholdet mellom de tre partene er ulikt. Noen av elementene i dette tre-parts samarbeidet er tuftet på lover og forskrifter, noe som gir legal legitimitet. Andre elementer er tuftet på tradisjon, behov og lokale forhold, og er dermed tuftet på hevdvunnen legitimitet (Weber, 2000). Lærerens nettverk er personlig og er ikke knyttet til noen legal rett. Både tidligere forskning (Sæterøy, 2019; Aspøy, Skinnarland & Tønder, 2017) og min studie viser at erfaringsbasert kunnskap, som praksis i bedrift gir, er det beste grunnlaget for elevenes valg av yrke. Faget YFF er tenkt til å gi elevene alternative læringsarenaer, og er det faget som skal brukes til å hjelpe elevene med å finne «sitt» yrke (Utdanningsdirektoratet, 2016).
Hensikten med denne studien er å finne ut hvordan arbeidet med elevenes vei til et yrke drives ved en videregående skole i Rogaland. Studien er gjennomført som en kvalitativ studie, der empiri er innhentet fra lærlinger og lærere ved hjelp av intervjuer. Lærlingene har gått to år på den videregående skolen der lærerne underviser. Resultatene fra studien blir tolket i lys av tidligere forskning, teori om makt og legitimitet, habitus og nettverk, og isomorfisme som organisasjons-teori.
Viktige funn i denne studien er betydningen av praksis i bedrift. Praksisen i bedrift gir elevene innblikk i hva et yrke innebærer på en god måte. For at elevene skal få tilgang til praksisplassene i bedriftene er lærernes nettverk essensielt. Yrkesfaglærernes makt er stor, de kan bevisst eller ubevisst utelate informasjon elevene trenger i sitt yrkesvalg. Videre ser det ut til at det viktigste for lærerne er at elevene får læreplass. Om det er i det lærefaget elevene helst ønsker er noe underordnet. Et annet funn er at konjunkturene i næringslivet, og hvilke lokale og regionale bedrifter som ligger i geografisk nærområde, har signifikant betydning både for hvor mange læreplasser det er tilgjengelig, og i hvilke lærefag det er tilgjengelige læreplasser. | |
| dc.description.abstract | When starting upper secondary school in Norway the pupils can choose from fifteen different educational programmes. Of these fifteen, five are programmes for general studies and ten are vocational education programmes (Vilbli.no). Some of these vocational education programmes are so broadly ranged that they make an extensive amount of career choices possible. So many that it is hard to know them all thoroughly. The first-year programme (Vg1) Technical and Industrial Production (Tip) is one such programme. For students taking this programme the opportunities are many. It turns out that many students, when starting Tip as sixteen-year olds, do not know what career to pursue. For the teachers who are to inform the students about all the possibilities they have, this can be a challenge. The students choosing the second-year programme (Vg2) Industrial Technology, after the first year of Tip, face the same challenge. Vg2 Industrial Technology gives the students the opportunity of apprenticeship training within thirty different trades. The subject Vocational in-depth studies Vg2 is therefore important in the process of helping the students in their career choice.
This study highlights the challenges in organizing the work with students’ career choices after choosing Vg1 Tip, and on what gives the students a thorough basis for choosing a career. Further on, the focus will be on the many possible trades of apprenticeship training after completing Vg2 Industrial technology. Most people obtaining a craft certificate spends two years in upper secondary school, followed by two years as an apprentice in a company. The study focuses on both what basis the students have for choosing, and how this basis must be presented to the students. In this work the vocational teacher is the most important factor on account of being the one who organizes the work with the students’ career choices. The thesis is: How do students and teachers work with career choices between Vg1 and apprenticeship? Two research questions have been compiled to elaborate and narrow the thesis:
1. What do teachers prioritize in their counselling?
2. What guides the students’ choices?
The organization of the vocational studies in Norway are based upon cooperation between schools and local trade and industry, the two being in mutual dependence. The schools need the trade and industry to be able to give their students trainee work and apprenticeships. On the other hand, the local trade and industry needs the schools to secure their recruitment of skilled labour. Companies have, in power of their need for labour, control over what professions or skills they can offer trainee work or apprenticeships in. Schools are to provide opportunities based on the students’ interests, abilities, and talents. This results in a three-way cooperation where the amount of power weighs differently. Some of the elements in this three-way cooperation are based on laws and directions, which makes them legally legitimate (Weber, 2000). The teacher’s network is personal, and is not bound to any legal right. Both former research (Sæterøy, 2019; FAFO 2017:11), and my study, show that experience based knowledge, which practise in companies provide, is the best base for the students’ choice of profession. The subject Vocational in-depth studies Vg2 is meant to give the students alternative arenas for learning and is the subject that shall be used to let the students discover “their” profession (Utdanningsdirektoratet, 2016).
The purpose of this study is to figure out how the work with the students’ paths toward a profession is performed at an upper secondary school in Rogaland. The study has been executed as a quantitative study, where empirical data has been collected from apprentices and teachers during interviews. The apprentices have studied for two years at the school where the teachers work. The results from the study will be interpreted in light of former research, theory about power and legitimacy, habitus and network, and isomorphism as organizational theory.
Important findings in this study is the importance of trainee work in companies. This is a good way to provide the students with an insight of what the profession entails. In order for students to gain access to these companies, the teacher’s network is essential. The vocational teacher has great power. They can, consciously or unconsciously, withhold information the students might need in order to make their choice of career. Furthermore, it seems like the students succeeding in getting any apprenticeship, is more important to the teachers than the students getting the exact apprenticeship they want. Another finding is that economic conditions in trade and industry, and which local and regional companies you find in the area, has significant impact on how many available apprenticeships in different professions you can provide for the students. | |
