Veiledning i parpraksis. En kvalitativ intervjustudie av praksislæreres forståelse av praksislærerrollen.

Abstract

Denne studien undersøker hvordan praksislærere forstår veiledning innenfor den femårige lektorutdanningen 8-13 når lærerstudentenes praksisstudier er organisert i parpraksis. Da det finnes lite norsk forskning på veiledning i parpraksis, støtter jeg meg til flere internasjonale studier av denne måten å organisere praksisstudiene på. Ulike teoretiske perspektiver på hvilket læringssyn som ligger til grunn for veiledningen, samt hvordan dette former veileders rolle, har dannet grunnlaget for min teoretiske forforståelse. Formålet med studien er å undersøke hvilke implikasjoner veiledning i parpraksis får for utøvelsen av praksislærerrollen.

Studien tar utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn hvor læring betraktes som en sosial, aktiv og kontekstavhengig prosess. Datainnsamlingen består av seks halvstrukturerte intervjuer med erfarne praksislærere som alle har gjennomført veilederutdanning. I analysen lar jeg meg inspirere av den konstant komparative metode, hvor jeg belyser datamaterialet gjennom en induktiv tilnærming.

Mine funn kan være av nytte for alle lærerutdannere som har en tilknytning til veiledning i parpraksis. Det kan være verdt å merke seg at praksislærerne i denne studien uttrykker en usikkerhet knyttet til hvilket læringssyn som ligger til grunn for veiledningspraksisen. Dette skaper uro i praksislærernes forståelse av veilederrollen. Denne uroen kommer særlig til uttrykk i møte med ulike relasjonelle utfordringer mellom studentparet. Selv om praksislærerne uttrykker flere positive sider ved veiledning i parpraksis, viser denne studien at veiledningen oppleves som både kompleks og tidkrevende.

The aim of this study is to understand how Norwegian mentor teachers perceive their mentor role when mentoring two student teachers at the same time. The theoretical framework in which this study relies on includes previous international studies on peer placements as well as various perspectives on mentoring and mentor roles. The aim of the study is to examine how the role of the mentor teacher is influenced by peer placement mentoring.

Through a social constructivist perspective, this study relies on the belief that learning is a social, active and context dependent process. The empirical foundation consists of six semi-structured interviews with experienced and competent mentor teachers. I have analyzed the interviews through an inductive approach inspired by the constant comparative method.

The results of this study might be of interest to all teacher educators concerned with peer placement mentoring. It might be worth noting that all of the mentor teachers in this study articulate an insecurity related to which learning perspective their mentoring practice relies on. Consequently, this impacts their understanding of how to execute the mentor role. The insecurity the mentor teachers convey, is especially connected to various collaborative issues between the student teachers. Even though the mentor teachers express several positive aspects of mentoring two student teachers, this study illustrates that the mentoring process is perceived as both complex and time consuming.