Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAa, Leiv Inge
dc.contributor.authorLilletvedt Olsen, Ingvild
dc.date.accessioned2021-09-28T17:46:17Z
dc.date.available2021-09-28T17:46:17Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:55578083:16596004
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784876
dc.description.abstractBrøseth og Nygård (2019b) argumenterer for at alle barn er språkgenier når de begynner på skolen. Barn kan jo tross alt prate riktig, men de språklige konvensjonene som ikke kommer naturlig gjennom språket, må de lære. Disse konvensjonene lærer barna som regel på skolen, av en lærer. Myhill, Jones og Watson (2013) trekker frem at lærerens oppfatninger vil påvirke undervisningen. På bakgrunn av dette har jeg tatt utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke oppfatninger har tre norsklærere på småtrinnet av grammatikk og grammatikkdidaktikk? Begrepet oppfatninger baserer seg på det engelske ordet beliefs (jamfør Pajares, 1992), og inkluderer holdninger, erfaringer med, kunnskaper om, ideologier og forestillinger. For å kunne svare på problemstillingen har jeg gjennomført en kvalitativ studie med et semistrukturert intervju. Jeg intervjuet tre norsklærere på småtrinnet fra ulike skoler, hvor en underviser på førstetrinn mens de to andre underviser ved fjerdetrinn. Teorigrunnlaget baserer seg på et skille mellom formell og funksjonell grammatikk, med utgangspunkt i Newmeyer (1998). Jeg har tatt utgangspunkt i generativ grammatikk innenfor formell grammatikk og systemisk-funksjonell grammatikk innenfor funksjonell grammatikk. I tillegg til grammatikkdidaktisk teori og ulike legitimeringsargumenter for grammatikk jamfør Hertzberg (1995). Funnene fra oppgaven viser at deltagerne i hovedsak oppfatter grammatikk som normativt og knytter det til ortografi og skriftspråk. Det var utfordrende å finne et klart grammatikksyn hos deltagerne. De argumenterer for grammatikk og grammatikkundervisning ved å bruke argumenter som kan plasseres under allmenndanningsargument (Hertzberg, 1995). Deltagerne bruker i tillegg kommunikasjon som et argument for å legitimere grammatikk. Dette kan sees i sammenheng med at grammatikk blir fremstilt som et redskap for tekstskaping i både LK06 og LK20. I tillegg er det klart funksjonell grammatikk som ligger til grunn i LK06 og LK20. Deltagerne uttrykker at de ønsker en funksjonell undervisning, hvor grammatikk blir undervist induktivt. To av tre deltagere sette spørsmål ved hva kjerneelementet språket som system og mulighet betyr, noe som tyder på at det er ikke er formulert på en forståelig måte.  
dc.description.abstractBrøseth and Nygård (2019b) argue that all children are linguistic geniuses by the time they start school. Children already know how to speak correctly, but the linguistic conventions that do not come naturally while learning the language must be taught. These conventions are usually taught in school by a teacher. Myhill, Jones and Watson (2013) discuss how a teacher’s beliefs affects their teaching. Based on this, I have formulated the research question: What beliefs do three Norwegian subject teachers in the lower primary levels have about grammar and grammar didactics? The term beliefs is based on a definition by Pajares (1992) and includes a teacher’s attitudes, experiences, knowledge, ideologies and notions about the subject. To answer the research question, I have conducted a qualitative study with semi-structured interviews. I interviewed three Norwegian subject teachers working in lower primary levels at different schools. One teacher teaches the first grade, while the two others teach the fourth grade. The theoretical background of the thesis is based on a divide between formal and functional grammar cf. Newmeyer (1998). I have chosen to discuss generative grammar within the field of formal grammar, and systemic-functional grammar within the functional grammar field. Furthermore, I have included grammar didactics theory, and different arguments for legitimizing grammar cf. Hertzberg (1995). The findings of the study show that the participants mostly believe grammar to be normative and relate it to orthography and written language. It was a challenge discerning what grammatical views the participants have. However, they argue for grammar and grammar-teaching by using arguments that could be placed within general education arguments (Hertzberg, 1995). Furthermore, the participants use communication as an argument for legitimizing grammar. This could correlate to the way grammar is presented as a tool for text creation in both LK06 and LK20. The participants express a desire for a functional grammar teaching, where grammar is taught inductively. Two out of three participants question what the core element of the new curriculum, “the language as a system and opportunity” means, suggesting it is not formulated in an understandable way.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleGrammatikk som et redskap for å kommunisere korrekt. En kvalitativ studie av tre norsklærere på småtrinnet sine oppfatninger av grammatikk og grammatikkdidaktikk.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel