"... det er noe med det at ikke alle må være akademikere ..." : En kvalitativ studie av læreres erfaringer med minoritetsspråklige elever i ordinær opplæring

Abstract

Sammendrag

Denne studien handler om et utvalg læreres erfaringer med minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter i det ordinære klasserommet. Studiens overordnede mål er å avdekke og få innsikt hvordan lærere erfarer å ha flerspråklige elever i klasserommet, og hvordan skolen kan tilpasse opplæringen for at disse elevene skal utvikle sine språkferdigheter. Utdanningsdirektoratet (2015) sier at tilpasset opplæring blant annet handler om å utnytte elevers språk som en ressurs for å skape relevans i elevens læring. Utgangspunktet for oppgaven er problemstillingen:

Hvilke erfaringer har lærere med minoritetsspråklige elever i ordinær opplæring?

Undersøkelsen tar plass ved en ungdomsskole som også har mottaksklasse. Studien er av kvalitativt design og inneholder intervjuer med fire lærere som fungerer som empirigrunnlag. Dataene ble analysert og fortolket i relevant teori innenfor andrespråksforskningen.

Hovedfunnene viser at lærerne har en mangelorientering rundt andrespråkselevenes manglende hverdag, - og skolespråk. Mangelorienteringen, blant flere ting, preger lærernes tilpasningen av språkopplæringen til å ubevisst gli over i en signifikant forenkling av undervisningen og fagstoff. Som et resultat av dette blir andrespråkselevenes ordforråd og begrepsforståelse i liten grad stimulert til å utvikle aldersadekvate språkferdigheter. En følge av studiens resultat taler for at det i mindre grad bør være en forenkling av opplæringen, men heller sterkere, mer kompetent støtte fra lærere sammen med kognitivt vanskelige oppgaver. Gibbons (2015), Cummins (2000), Swain (2000) og McKay (2006) støtter opp om dette.

Abstract

This thesis is about a selection of teachers’ experiences with minority students’ language skills in the mainstream classroom. The overall goal of the study is to uncover and gain insight to how teachers experience having multilingual students in the classroom, and how the school can adapt education to allow these students to develop their language skills. Utdanningsdirektoratet (2015) states that adapted education is about utilizing students’ language as a resource for creating relevance in the students own learning process. The problem to be addressed in this thesis goes like this:

What experience do teachers have with minority speaking students in the mainstream classroom?

The study takes place at a secondary school which also has an integrated reception class for second language learners. The art of the study is of qualitative design and contains interviews with four teachers who serve as empirical data. The data were analysed and interpreted in relevant theory in second language research.

The main findings show that teachers have an eye for deficiencies in relation to the second language students lack of skills in both daily and academic language registers. The focus on deficiencies, among several other factors, characterizes the teachers’ adaptation of language learning to subconsciously slip into a significant simplification of teachers’ choice of didactics and subject matter. As a result, the second language students’ vocabulary and more complex language understanding are little stimulated to develop age-adequate language skills.

A result of the study suggests that schools should focus on moving away from simplifying the education. Instead they should be a focus on more competent support from teachers along with cognitively difficult tasks. Gibbons (2015), Cummins (2000), Swain (2000) and McKay (2006) support this.