Utdypende, digitale tilbakemeldinger i matematikk

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke om utdypende, digitale tilbakemeldinger kan bidra til å engasjere elever i matematisk aktivitet og diskusjon. For å belyse dette spørsmålet, tar oppgaven for seg et utvalg 6. trinns-elever som får utdypende tilbakemeldinger mens de jobber med geometrioppgaver på en digital læringsplattform. Studien har følgende forskningsspørsmål: - Hvilke responser gir et utvalg 6. trinns-elever på utdypende, digitale tilbakemeldinger? - Hva slags diskusjon forekommer når de digitale tilbakemeldingene er utdypende? De fleste digitale matematikkoppgavene som brukes i norsk skole, gir tilbakemeldinger som ikke sier mer enn «korrekt» eller «feil, prøv igjen». Dette samsvarer ikke med hensikten med formativ vurdering, der elevene skal få tilbakemeldinger på hvordan de ligger an til å nå læringsmålet, i tillegg til at tilbakemeldingene skal være fremoverrettet. I denne studien ser jeg derfor på hvordan elever jobber med digitale matematikkoppgaver hvis de får tilbakemeldinger som er mer utdypende gjennom hint, forklaringer og oppfordring til diskusjon. Metoden i studien er observasjon. Elevene gjennomførte sju oppgaver der tilbakemeldingene var utdypende med en evaluerende komponent og en informativ komponent. Studien bygger på teori knyttet til matematisk kyndighet (Kilpatrick, Swafford, & Findell, 2001) og resonnering i geometri (Lehrer, Jenkins, & Osana, 1998). Funnene i studien peker på tre hovedkategorier av respons; «Diskuterer eller svarer på spørsmål», «Prøver seg frem til riktig svar» og «Ignorerer tilbakemeldingen». I flere tilfeller fant jeg ut at enkelte elever tok til seg tilbakemeldingen i oppgavene og engasjerte seg i en matematisk diskusjon. Disse diskusjonene inneholdt geometrisk resonnering rundt både geometriske egenskaper og visuelle kjennetegn ved figurene (Lehrer, Jenkins, & Osana, 1998). I andre tilfeller inneholdt responsene mindre matematisk aktivitet og tilbakemeldingene førte ikke til diskusjon. I disse tilfellene ble tilbakemeldingene ofte bare brukt som informasjon hvorvidt svaret var korrekt eller ikke. En tilleggsobservasjon undervis i analysearbeidet var engasjement hos elevene. Samtlige elever fullførte oppgavesettet og svarte på alle oppgaver. I tillegg fant alle elevene riktig svar på alle oppgavene til slutt, noe som kan henge sammen med evnen til å holde ut (Kilpatrick, Swafford, & Findell, 2001). Studien tyder på at mer utdypende tilbakemeldinger på digitale oppgaver kan være en måte å jobbe på for å legge til rette for diskusjon i geometri. Avslutningsvis diskuteres det hvordan utdypende tilbakemeldinger kan brukes i en klasseromssituasjon, og hvilke endringer som kan gjøres for å forbedre digitale tilbakemeldinger.

The purpose of this study is to examine if elaborated, digital feedback could contribute to engage pupils in mathematical activitetes and discussions. To clarify this question, the thesis will examine a variety of 6th graders while they`re getting elaborated and digital feedback during tasks about geometry. The researchquestions in the thesis are: 1. What kind of responses does a selection of 6th grade students show when the feedbacks are elaborated and digital? 2. What kind af discussions occurs when the digital feedbacks are elaborated? Most of the digital mathematical tasks in Norwegian schools gives information about if the tasks are correct or not. It does not correlate with the purpose of formative assesment, where the purpose is that students are going to get information about the current achievement but also feedbacks that are heading forward. I want in this study to examine an alternative way to give feedback, where the feedback is elaborated with hints, explanations and questions about discussion. The method in this study is observation. The pupils went through seven tasks in the theme geometry. The feedbacks in the different tasks contains two components; evaluative and informative components. The study is based on the theory of mathematical proficiency (Kilpatrick, Swafford, & Findell, 2001) and geometric reasoning (Lehrer, Jenkins, & Osana, 1998). The result shows 3 types of responses; «Answering the question» «Answer until correct» and «Ignoring the feedback». In some cases, I found that some pupils got engaged to a mathematical discussion based on the feedbacks given on the tasks. These discussions included geometric reasoning about geometrical properties and visual characteristics (Lehrer, Jenkins, & Osana, 1998). On the other hand, some pupils showed the oppsite. They were not taking into account the elaborated feedback in the dicussion with each other. An additionally observation during the analysis showed pupils engagement. All the pupils did finished all the tasks. Also, all the tasks were solved correctly. The study indicate that more elaborated feedback on digital tasks, can facilitate for disussions in geometry. How elaborated, digital feedback can be used in classrooms, and what kind of changes is needed for developing digital feedback will alsp be discussed in this study.