Jeg bare telte, jeg

Abstract

De siste årene har det vært en enorm økning i bruken av interaktive, digitale verktøy i skolen, både i Norge og internasjonalt. Samtidig etterspørres det mer forskning på konsekvensene av denne digitaliseringen, og spesielt i tidlig matematikklæring (Goodwin & Highfield, referert i English & Mulligan, 2013, s.205-206). For å bidra til økt kunnskap på dette området undersøker jeg i denne studien om digitale oppgavesett gir like muligheter for matematisk aktivitet som analoge oppgaver innen temaet telling. Studien er avgrenset ved følgende forskningsspørsmål: Hvilke tellestrategier bruker noen elever på 1. og 2.trinn i arbeid med digitale oppgaver?

Studien er en kvalitativ forskningsstudie, og har tatt utgangspunkt i 18 elever fra 1. og 2.trinn og deres arbeid med et digitalt oppgavesett som jeg utformet basert på teori om barns telling og tellestrategier (Ostad, 1991; Fosnot, referert i Andersen, 2017; Clements & Sarama, 2009; Andrews & Sayers, 2015; Gelman & Meck, 1983). Metodene som er brukt i studien er observasjon og fortløpende intervju/samtale med elevene underveis i oppgaveløsningen, og er sammensatt for å få et størst mulig bilde av elevenes observerbare tellestrategier. Analysen av elevenes oppgaveløsninger og valg av strategier viser at det digitale oppgavesettet gir mulighet til å la elevene bruke et bredt sett av tellestrategier, men også at oppgavetypen har stor påvirkning på hvilke tellestrategier elevene bruker og hvilke muligheter for matematisk aktivitet det digitale oppgavesettet gir.

Studien kan være en informasjonskilde for utvikling av verktøy for vurdering og utvikling av elevers tellekompetanse, og for lærere som ønsker å gi elevene mulighet til å vise et størst mulig spekter av sine tellestrategier.

In the recent years there has been a great increase in the use of interactive, digital tools in school, both in Norway and international. Simultaneously there is a demand for research concerning the consequences of this digitalization, especially regarding the early stages of mathematical education (Goodwin & Highfield, cited in English & Mulligan, 2013, s.205-206). To contribute to expanding the knowledge concerning this part of mathematics education I studied, through this thesis, if digital tasks gives the same opportunity for mathematical activity as analogue tasks do referring to the subject counting.

The study is limited by the following research question: What counting strategies do some first and second grade students use when working with digital tasks? The study is a qualitative research study based on 18 students from first and second grade, and their work with a digital set of tasks that I created based on curriculum about children’s counting and counting strategies (Ostad, 1991; Fosnot, cited in Andersen, 2017; Clements & Sarama, 2009; Andrews & Sayers, 2015; Gelman & Meck, 1983). The methods used in the study are observation and continuous interview / conversation with the students throughout solving the tasks. The methods are combined to observe the broader picture of students counting strategies. The analysis of the students’ task solving, and choice of strategies show that the digital sets of tasks opens a broader spectrum of counting strategies used by the students. It also shows that the design and type of task has great impact on what strategies the students choose to use. The digital design and type of task also influence the possibilities for mathematical activity.

This study can be used as a source of information when developing tools for assessment and development of children’s counting capability, and teachers can use it when they desire to give their students opportunities to show the broader spectrum of counting strategies.