Grammatikk i fagfornyelsen: hva mener ulike skoleslag? En analyse av innspill i siste høringsrunde til ny læreplan i norsk

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilket syn på grammatikk som kjennetegner fem skoleslags uttalelser om det siste utkastet til ny læreplan i norsk i arbeidet med fagfornyelsen. Studien bærer preg av kreativitet og utprøving, og blander trekk fra både kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse.

Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan uttaler fem skoleslag i utdanningssystemet seg om forvaltningen av grammatikk i fagfornyelsen gjennom høringen av det siste utkastet til ny læreplan i norsk?

Problemstillingen besvares ved at jeg først presenterer en oversiktsanalyse av materialet etter en kombinasjon av to utvalgsstrategier: håndsøk og maskinsøk. Deretter gjør jeg en kvalitativ innholdsanalyse av et utvalg uttalelser fra skoler innen de fem skoleslagene, før funnene sammenlignes og drøftes i en komparativ del. Jeg undersøker også om skoleslagenes uttalelser om grammatikk har blitt tatt hensyn til i den endelige læreplanen. I innholdsanalysen og i den komparative analysen tar jeg utgangspunkt i Newmeyer (1998) sin definisjon av henholdsvis formell og funksjonell grammatikk. Jeg skiller mellom elementer som kan knyttes til den formelle grammatikkteorien generativ grammatikk og elementer som kan knyttes til den funksjonelle grammatikkteorien systemisk-funksjonell grammatikk. I analysen bruker jeg i tillegg teori som om forvaltningen av grammatikk som emne i skolen som bygger på Hertzbergs (1995) argumenter og tidligere forskning på emnet. Jeg støtter meg også til Hognestad (2019) og Bakken (2019) sine beskrivelser av forvaltningen av grammatikk i fagfornyelsen.

Et viktig funn er at datamaterialet avslører et behov for å tydeliggjøre grammatikk i læreplanen, for å sikre en mer felles forståelse for emnet. Et annet viktig funn er at analysen indikerer et visst skille i grammatikksyn mellom UH-sektoren og de videregående skolene på den ene siden og grunnskolene på den andre siden. UH-sektoren og videregående skolene har et formelt motivert grammatikksyn som vektlegger systemarbeid i grammatikkundervisningen, mens grunnskolene har et mer uklart grammatikksyn som ofte forbinder grammatikk med rettskriving i forbindelse med tekstarbeid. Til tross for at uttalelsene fra UH-sektoren og de videregående skolene er mer argumenterende og akademisk preget, ser ønsket om mer systemarbeid ikke ut til å ha fått gjennomslag i framstillingen av grammatikk i den endelige læreplanen i norsk.

This master thesis studies differences in the approach to grammar in five different school types using the schools’ statements on a draft for new national curriculum “Fagfornyelsen” in Norwegian language. The study is characterized by the creation and trying out of different approaches and represent a mix of both quantitative and qualitative content analysis.

The research question in the thesis is: What characterizes statements from the different school types regarding the management of grammar in the last draft for a new national curriculum in Norwegian language?

I answer the research question by first presenting an overview of the statements using a combination of manual processing of the statements and computer based processing. Then, I make a qualitative content analysis in order to study the role of grammar in the statements. Subsequently, I compare and discuss the results from the different school types within a comparative framework. I also study to what extent the statements from the different school types have been taken into account in the final national curriculum. Point of departure for the content analysis is the definitions of formal and functional grammar in Newmeyer (1998). I distinguish between statements that can be linked to the formal approach in terms of generative grammar, and statements that can be linked to the functional approach in terms of systemic-functional grammar. In the analysis, I also use insights regarding management of grammar in schools as presented in Hertzberg (1995) and other research on this issue. I also use the discussion of management of grammar in the new national curriculum (“Fagfornyelsen”) in Hognestad (2019) and Bakken (2019).

An important finding is that the statements reveal a need for the grammar concept to be clarified in order to ensure a common understanding across actors. Another important finding is that the grammar approach differs between school types. Higher education and upper secondary schools are motivated by formal grammar with emphasis on systemic work in grammar teaching, while primary and lower secondary schools have a less clear interpretation of grammar which is associated with orthography and writing and understanding texts. Although higher education and upper secondary schools present their arguments within an academic framework, their request for more systemic work does not seem to have been taken into account in the final national curriculum in Norwegian language.