Å utvikle unge lesere: En studie av litterær kompetanse i begynneropplæringen

Abstract

I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan man kan utvikle elever i begynneropplæringen som lesere. Mer spesifikt, hvordan man kan utvikle dem til lesere av skjønnlitteratur. For å kunne skape mening av skjønnlitterære tekster trenger man litterær kompetanse. Jeg ønsker å se hvilken kompetanse en gruppe elever på 2. trinn sitter inne med, og hvordan man kan utvikle denne kompetansen gjennom arbeid med litteratur i skolen. For å kunne undersøke dette har jeg gjennomført en kvalitativ studie, hvor jeg har hatt en litterær samtale med en gruppe på fire elever fra 2. trinn. Her ønsker jeg å se hvordan elevene uttrykker litterær kompetanse gjennom lesningen av bildeboka Papelina.

Problemstillingen min for denne oppgaven er: Hvordan kan man med utgangspunkt i en litterær samtale om en bildebok gjenkjenne og utvikle litterær kompetanse i begynneropplæringen?

For å kunne svare på denne problemstillingen, har jeg gjort et forsøk på å gjøre litterær kompetanse observerbar gjennom å utarbeide et sett med kategorier. Disse kategoriene bruker jeg for å analysere ulike samtaleutdrag for å kunne se hvordan elevene gir uttrykk for litterær kompetanse. Siden jeg i samtalen tar for meg en bildebok, blir bildebokteori viktig for å kunne se om elevene mestrer slike typer bøker. Her støtter jeg meg i stor grad til Nikolajeva og Scott (2006). Andre begreper jeg baserer min forståelse av litterær kompetanse på kommer fra Culler (2002), Steffensen (2005), Iser (1994) og Nikolajeva (2010). I drøftingen vil jeg gå inn på hvordan man kan utvikle litterær kompetanse gjennom en litterær samtale, hvor Vygotskys (Moen, 2013) teorier som omhandler felles meningsskaping blir relevant.

Gjennom samtalen kan jeg se at elevene gir uttrykk for kompetanse på flere områder. Dette har jeg mulighet for å se gjennom å ta i bruk kategoriene for å analysere samtalen. På den måten klarer jeg å gjenkjenne på hvilke områder elevene har kompetanse, og da også på hvilke områder elevene mangler har kompetanse. Dette gjør det mulig å vite hvilke områder man bør fokusere på å utvikle videre. Når det kommer til utvikling har jeg også sett at det gjennom arbeid med litterære samtaler er mulig å utvikle litterær kompetanse. Både gjennom lærerstøtten elevene får og gjennom det sosiale fellesskapet som elevene blir en del av.

This master thesis studies how to develop primary school pupils as readers. More specifically, how to develop them as readers of fiction. It is necessary to have literary competence to create meaning of fictional literature, and I want to see how students show this competence, and how a teacher can contribute in the development. This is a qualitative research, where I study a literary conversation I´ve had with four second grade pupils. I want to look at how they express their literary competence based on their reading of the picture book Papelina.

The issue I want to raise, is: How can literary competence be recognized and developed in primary school based on a literary conversation about a picture book?

To research this problem, I´ve attempted to make literary competence possible to observe through developing a set of categories. These categories are used to analyse the conversation, to show how the students express their literary competence. To be able to see how the students make meaning of a picture book, I use theory from Nikolajeva and Scott (2006). Other terms that I base my understanding on literary competence on, comes from Culler (2002), Steffensen (2005), Iser (1994) and Nikolajeva (2010). When I later discuss how to develop literary competence, I use Vygotskys (Moen, 2013) outlook on learning through social interaction.

Through the literary conversation, the pupils express literary competence in several ways. The reason I can see this, is because of the categories I use to analyse the conversation. I am then able to recognize what areas of literary competence the pupils master, which means that I can also see what areas they´ve not yet mastered. Because of this, it is possible for a teacher to know what areas to focus on when working to evolve students as readers. I could also tell that by using a literary conversation as a working method, it is possible to develop literary competence. Here, the teacher can support the students reading by showing them more advanced readings, and the students will learn through social interaction with other readers.