| dc.description.abstract | Denne studien dreier seg om hvordan en gruppe polskspråklige elever opplever at de og deres språk blir møtt i en norsk kontekst, primært på skolen. Det overordnede formålet med studien er å bidra med økt innsikt i elevenes perspektiver og øke forståelsen av forholdet mellom språk, deltakelse i fellesskap og identitet. Mer konkret undersøker jeg hvordan elevene beskriver og reflekterer over egne språkpraksiser, norskinnlæringsprosessen, mottakelse og sosialt innpass. Disse beskrivelsene og refleksjonene blir analysert og diskutert i lys av James Paul Gee (2015) sin diskursteori og Bonny Nortons (2013) teori om investering. Med deres teorier til grunn blir det mulig å undersøke hva elevenes beskrivelser og refleksjoner kan fortelles oss om diskursdeltakelse – det vil si deltakelse i bestemte grupper og fellesskap som har bestemte språklige og sosiale praksiser – og identitet.
Problemstillingen jeg tar utgangspunkt i lyder slik: Hva kan en gruppe polske elevers opplevelser med og refleksjoner rundt norskinnlæringsprosessen og måten språkene deres blir møtt på, fortelle oss om språkets og andre sosiale koders betydning for diskursdeltakelse og identitetsutvikling? Studien bygger på ni individuelle kvalitative intervjuer med polskspråklige elever som er i en alder fra 9 til 16 år. Datamaterialet analyseres og fortolkes på bakgrunn av et sosialkonstruktivistisk perspektiv, som innebærer at elevenes beskrivelser og refleksjoner ses som kontekstuelt situerte representasjoner av deres perspektiver.
Studiens hovedfunn er at elevene opplever både språklige og sosiale utfordringer for deltakelse i nye fellesskap og for identitetsutvikling. Gjennom egenrapportert språkbruk fremkommer det blant annet at det polske språket er viktig for elevene og en del av deres identitet, men at det blir utfordret av skolens normer og regler. I elevenes refleksjoner rundt norskinnlæringsprosessen fremkommer det at elevene er motivert til norskinnlæring av flere faktorer og at de investerer i norskinnlæringa for å oppnå symbolske ressurser som språklige ferdigheter, kunnskap og vennskap. Likevel utfordrer forhold som opplevelse av irrelevans og manglende forståelse investeringen. Manglende forståelse er også en faktor elevene trekker frem i refleksjonene rundt mottakelse og sosialt innpass. Samtidig har elevene ulike erfaringer og opplevelser, noe som er med på å belyse individets individualitet og gruppens mangfoldige karakter. | |
| dc.description.abstract | This study investigates how a group of Polish students experience how they, as well as their languages, are met in a Norwegian context, primarily at school. The overall purpose of the study is to increase insight into the students’ perspectives and increase the understanding of the relationship between language, participation in communities and identity. More specifically, I examine how the students describe and reflect on their own language practices, the process of learning Norwegian, reception and social inclusion. These descriptions and reflections are analyzed and discussed in light of James Paul Gee’s (2015) notion of ‘discourse’ and Bonny Norton’s (2013) notion of ‘investment’. Using their theories, it becomes possible to examine what students’ descriptions and reflections can tell us about discourse participation – that is, participation in particular groups and communities that have specific linguistic and social practices – and identity.
The main research question is: What can a group of Polish students’ experiences with and reflections on the Norwegian language learning process and the way their languages are met, tell us about the importance of language and other social codes for participation in discourses and identity development? The study is based on nine individual qualitative interviews with Polish students who are between the ages of 9 and 16. The data is analyzed and interpreted on the basis of a social constructivist perspective, which means that the students’ descriptions and reflections are seen as contextually situated representations of their perspectives.
The study’s main finding is that the students experience both linguistic and social challenges for participation in new communities and for identity development. Through their self-reported language use, it emerges, among other things, that the Polish language is important for the students and part of their identity, but that it is challenged by the school’s norms and rules. In the student’s reflections on the Norwegian language learning process, it appears that several factors motivate the students to learn Norwegian and that they invest in Norwegian language learning to achieve symbolic resources such as linguistic skills, knowledge and friendship. Nevertheless, conditions such as percieved irrelevance and lack of understanding challenge the investment. Lack of understanding is also a factor that the students highlight in reflections on reception and social inclusion. At the same time, the students have different experiences, which illuminates the individual’s individuality and the diverse nature of the group. | |
