Dans i kroppsøving - En performativ undersøkelse med memes som didaktisk grep

Abstract

SAMMENDRAG Dans er ett av de kreative estetiske fagene som nedprioriteres i skolen i dag, og i en tid hvor kreativitet er en etterspurt kompetanse, er dette uheldig både for den enkelte og samfunnet som helhet. Formålet med undersøkelsen er å utforske hvordan dans kan brukes som del av kroppsøvingsfaget i skolen, slik at elevene kan få utviklet sine kreative og estetiske ferdigheter. Hovedproblemstillingen for studien, Hvordan kan skapende dans i kroppsøving forstås i et performativt perspektiv, undersøkes ved hjelp av forskningsspørsmålene; Hvordan skaper læreren plan for dansetimer inspirert av memes, jazzdans og hiphop; Hvilke opplevelser av dans i kroppsøving artikuleres i elevenes narrative vignetter; Hvilken betydning får memes som inspirasjon til elevenes samarbeid med å skape dans i kroppsøvingstimene. Det er gjennomført en mikroetnografisk studie, hvor primærdata samles inn ved hjelp av elevers narrative vignetter, videologg (min lærerlogg) og videoopptak. Leksjonsplanene er også del av empirien. Analysen er gjort med bruk av dramaturgisk analyse, narrativ analyse og bricolageanalyse. I den dramaturgiske analysen undersøkes pedagogens inngang og skaping av opplegget. Den narrative analyse brukes til å analysere elevenes narrative vignetter. I bricolageanalysen undersøkes hvilken betydning memes har som inspirasjon i elevenes samarbeid med å skape dans. I analysearbeidet er forfatteren i dialog med teori om estetisk tilnærming til læring, dramaturgisk teori, og teori om dansedidaktikk. Studien viser at lærerens dramaturgi ved hjelp av memes, er et didaktisk grep som virker positivt på lærer-elev-relasjonen, slik at læreplanens mål kan ivaretas på en god måte. Elevene har i sine narrative vignetter artikulert en holdningsendring i forhold til dans. Samarbeidet mellom elevene var avhengig av hvor trygge de var i situasjonen. Teoretisk representerer studien et bidrag til performativ forskning. Hovedfunnet er at en performativ tilnærming med et gjennomtenkt didaktisk opplegg, hvor pedagogen møter elevene der de er i forhold dansen, der elevene får tid til å øve på dans, bidrar til at elevene, enkeltvis eller i fellesskap, kan skape egen danser.

Nøkkelord: Kroppsøving, skapende dans, memes, læreplan, performativ tilnærming

ABSTRACT Dance is one of the creative aesthetic subjects that is down-prioritized in school today, and in a time when creativity is a sought-after competence, this is unfortunate for both individuals and society as a whole. The purpose of the study is to explore how dance can be used as part of the physical education subject in school, for students to be able to develop their creative and aesthetic skills. The main research question of the study is: How can creative dance in physical education be understood in a performative perspective? The problem formulation is investigated by means of three research questions: How does the teacher create plans for dance lessons inspired by memes, jazz dance and hip hop? What experiences of dance in physical education is articulated in the students' narrative vignettes? What is the significance of memes as an inspiration to the students' cooperation in creating dance during physical education? A microethnographic study has been conducted, where primary data is collected using student narrative vignettes, video log (my teacher log) and video. Lesson plans are also part of the data. The analysis is done by means of dramaturgical analysis, narrative analysis and bricolage analysis. The dramaturgical analysis examines the teacher's input and the creation of the program. Narrative analysis is used to analyse students' narrative vignettes. The bricolage analysis investigates the importance of memes as inspiration in the students' collaboration in creating dance. In the analysis the author is in dialogue with theory of aesthetic approach to learning, dramaturgical theory, and theory of dance didactics. The study shows that a teacher dramaturgy using memes is an approach to teaching and learning that positively contributes to the teacher-student relationship, and hereby the goals of the curriculum can be attained in a good way. In their narrative vignettes, the students articulated a positive development of attitude toward dance. The cooperation between students seemed to be dependent on their confidence in the situation. Theoretically, the study is a contribution to performative research. The main finding is that a performative approach with a thoughtful lesson plan, where the educator is able to meet the students at their level of dance experience, and the students have time to practice dance, helps the students, individually or jointly, to create their own dance.

Keywords: Physical education, dance, creative, memes, curriculum, performative