Physically active children in the English classroom
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2784846Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for lærerutdanning [3814]
Sammendrag
Denne studien undersøker hvordan fysisk aktive timer kan forbedre norske 4. klassinger sin evne til å huske engelsk vokabular. Ordlæring er en viktig del av engelskundervisning, og det er derfor interessant å undersøke om fysisk aktivitet kan være en fordelaktig metode for ordlæring i undervisningen. Det er ønskelig at elevene husker de engelske ordene de lærer i undervisningen, og dette skaper grunnlaget for å forske på fysisk aktivitet og langtidsminne av engelsk vokabular. Denne studien har som mål å tilføye forskning på emnet fysisk aktive timer i Norge, og foreslår en aktiv måte å undervise i engelsk vokabular.
For å undersøke hvordan fysisk aktiv undervisning kan forbedre deltakernes evne til å huske engelsk vokabular, benyttet jeg meg av en prosjektmetode med en gruppe av 36 4.klassinger på en norsk barneskole. Intervensjonstimene bestod av en stafett metode og en klasseroms metode, gjennomført av elevenes lærer og meg. I denne studien benyttes en metodetriangulering, hvor data innsamlingen besto av en korttidsminne test, tre intervensjons timer, spørreundersøkelse og langtidsminne tester.
Funnene i denne studien tydet på at elevene likte stafett metoden best. 60% av jentene og 80% av guttene foretrakk stafett fremfor å skrive ordene i klasserommet. Deltakerne husket også flest engelske ord fra stafett metoden. Korttidsminne testen ble brukt for å gi indikasjoner på deres vokabular kompetansenivå. Når man sammenligner resultatene på korttidsminne testen og langtidsminne testen, er det mulig å se en sammenheng. Seksten deltakere var aktuelle for en frekvens analyse som inneholdt resultatene fra korttidsminne testen og langtidsminne testene. Et av funnene var at elevene som hadde best resultat på korttidsminne testen var også de som hadde høyest andel svar på at de likte klasseroms metoden best. Fire av fem elever som husket mest fra klasseroms metoden, hadde over 30 poeng på korttidsminne testen. Det mest interessante funnet var at elevene som hadde under 29 poeng på korttidsminne testen, så ut til å ha mest fordel av stafett metoden.
Denne studien bekrefter at elever synes å huske flere engelske ord under en fysisk aktiv undervisningsøkt. Samtidig er utvalget i denne studien lite, og funnene må ses i lys av dette. Funnene tyder på at elevene verdsatte å lære engelske ord gjennom stafett. Elevene lærte mest av denne metoden og elever med lavere kompetanse i engelsk vokabular så ut til å dra størst nytte av stafetten. Disse funnene kan være et bidrag for videre forskning på fysisk aktive timer innenfor undervisning i engelsk. This study investigates how physically active lessons can improve Norwegian 4th graders ability to remember English vocabulary. Word-learning is an important part of English education and it is therefore interesting to investigate if physical activity could be a beneficial method when teaching vocabulary. It is desired that students remember the English vocabulary they learn at school, and therefore this study focuses on physical activity and the long-term memory of English vocabulary. This study aims to provide additional research on physically active lessons in Norway and suggests a physically active way of approaching vocabulary learning.
The main aim was to study how physically active lessons can improve the participants ability to remember English Vocabulary. Consequently, I conducted this project in a group of thirty-six fourth graders in a Norwegian primary school. An intervention lesson consisted of a relay method and a classroom method, conducted by their teacher and myself. This is a mixed-method study, where the data collection consists of a short-term test, three intervention lessons, questionnaire and long-term tests.
The results indicated that students like relay the most. 60% of the girls and 80% of the boys preferred relay compared to writing the words in the classroom. The participants also remembered the most words from the relay method. The short-term score was used to determine their vocabulary proficiency and by comparing the results from the short-term test and long-term test, links could be made. Sixteen out of thirty-six participants were available for a frequency analysis including the results from the short-term test and the long-term tests. This analysis resulted in findings showing that the ones who scored the best on the short-term test were also the ones who had the highest response on preferring the classroom method. In addition, there was five students who remembered most from the classroom method, four of these, scored above 30 points (out of 38points) on the short-term test. Conversely, the most interesting finding was that the students who scored below the 29points on the short-term test, seemed to have benefited the most from the relay method.
This study confirms that students seem to remember more words when they are active during the learning of new words, although, this study includes a small selection and the findings needs to be reviewed in the light of the limited sample. Students seem to prefer the relay method, they learn the most from the relay method. Additionally, it seems like the students with a lower proficiency could in particular benefit from the relay method. These indications can contribute to the further research in the area of physically active lessons and English education.